Hökensås 24.05 – 28.05.2017 Dag1

Endelig var dagen kommet. Det er godt over et halvt år siden jeg ble invitert, og har hørt mye om fisket i Hökensås naturreservat siden. Jeg har brukt mye penger på stenger, sneller, liner, tippet og ikke minst fluer til denne turen. Jeg var godt forberedt.

Jeg skulle nedover med Pål, Eirik og Jøje. Beinharde karer fra drammensregionen. Jeg hadde kjøpt meg ny håv og vest etter nititdig trakassering av teposen og rumpetaska mi tidligere. Det eneste som var mål for mobbingen var femivaderne mine. Men jeg hadde ikke råd til å kjøpe nye nå. Jeg hadde med de gamle guidelinevaderne mine, men de pustet ikke og bråker som en tornado når jeg beveger meg. De var med som reserve, og ble det for ille med mobbingen var de ihvertfall et alternativ til å vade i underbuksa.

Vekkerklokken sto på halv syv. Jeg våknet fem på halv og hoppet i dusjen. Ikke ofte jeg er så våken og glad om morgenen, men denne turen gledet jeg meg til. Etter et par turer ned i bilen med to bager, en snellekoffert og syv stangtuber var det på tide å sette kursen mot Hokksund. Jeg skulle kjøre til Pål, flytte meg selv og bagasjen over i hans bil og ta ferga fra Horten til Moss.

En del brukerutstyr som skal være med på en sånn tur

Rundt ni var vi på vei fra Hokksund. Jøje og Eirik kjørte egen bil og tok visst veien om Oslo tross formaningene til meg om trafikken fra Drammen i den retningen dagen før. Pål har tidligere vært på fluefiskelandslaget flere år og har i følge seg selv vært “hardcore fluefisker” i 30 år. Her var det mye kunnskap å hente. Jeg hadde vurdert notisblokk på vei nedover, men blir fort bilsyk hvis jeg ikke følger med på veien. Jeg måtte stole på hukommelsen og muligheten til å kunne stille spørsmål på nytt ved en senere anledning. Jeg er jo ikke fremmed for å slå av en prat eller to. Det er heller ikke Pål, så vi klarte å prate oss forbi et par avkjøringer før vi kom til en Kafeteria hvor vi skulle møte de to andre. De lå ti minutter bak og var snart på plass, klare for lunsj.

Burde kanskje ha funnet et lunsjsted med fisketema?

Etter lunsjen var det ikke langt igjen. Vi svingte innom en matbutikk hvor vi muligens hadde noe lite fokus på mat, men heller på det nærstående fisket. Vi fikk likevel med oss det mest nødvendige. Etter en kjapp stopp for å sjekke elva, som hadde overraskende lite vann, var det bare å svinge inn på Campingplassen. Knoll & Tott var allerede fremme.

Lite vann i elven

Etter en kjapp tømming av bilene og bestemmelse om hvem som skulle ligge hvor var det på tide å rigge stenger. Nye fortommer ble satt på og tippet bundet i riktig lengde. Alle var like fiskesugne.

Klare for fisking

Så var det på tide å komme seg ut og fiske. Pål og jeg dro til ett vann. Eirik og Jøje til et annet. Pål hadde bundet en “snake”. En lang jævlig sak som var orange. Han kastet ut og fikk napp på første kastet. Etter fem kast hadde han dratt opp to fine regnbueørretter og rettet kroken på flua. Det var værre med meg. Med tett skog bak meg var det ikke så lett å komme til. Jeg fant en “kastegate” og begynte å kaste, men med #6 stang med intermediateline og litt mye iver i kroppen ble det bare lok. Jeg festet flua i skogen bak meg på hvert eneste kast, og lina i noen kvister der jeg sto. Rimelig frustrert etter en stund med bare loking ble jeg glad da Pål forbarmet seg over meg og foreslo at vi skulle gå rundt bukta til en odde der det var muligheter for litt mere plass til bakslengen.

Pål kjører fisk

Fisk nummer 2 på kort tid

Det var en del sporadiske vak, men de var et stykke ut. Jeg prøvde litt med tørt, men uten hell. Da klokken nærmet seg 22:00 dro vi til Prinssjøen der Eirik og Jøje var. Det viste seg at Jøje hadde fått både en regnbueørret og en brunnørret, men Eirik hadde blanka. Det var noe han hadde store problemer med å skjule. Han var mutt og inneslutta og hevdet at han ikke kom til å dra tilbake til hytta før han hadde fått fisk.

Pål startet selvfølgelig seansen med å få fisk der også. Jeg satte på en sort Wooly Bugger med orange hode. Etter noen kast hogg det til, men det slapp igjen like fort. Etter en lite spennende stund hadde klokken blitt halv tolv, og det var på tide å dra hjem. Eirik ble motvillig med. Han synes ikke det var noe moro å bli kalt “Blankeprinsen”, men det synes jeg. Veldig moro.

Pål var på hugget første kvelden

_-bård-_