Så var den siste dagen kommet. Pål var som vanlig først oppe. Han var allerede klar da jeg kom meg opp, og dro fort avgårde. Han skulle snakke litt med gutta på “pro-shopen”. Jeg tok meg en dusj, drakk kaffe, spiste frokost og kledde på meg. Det var bare snorkelyder å høre fra rommet til Knoll & Tott. De lå nok og spoona i underkøya og var vanskelige å få liv i. Jeg hadde håpet jeg kunne ta igjen Pål, men han hadde allerede dratt videre. Så da var det bare å vente på syvsoverne.
Til slutt kom de seg opp. Litt umotiverte og trøtte. Klokken var godt over tolv før vi kom oss avgårde for å finne Pål. Det var mye vind. Vi tusla bortover langs vannet. Jøje og jeg ble stående i en bukt mens Eirik gikk videre. Jeg sto og kastet en stund med den kjipe vinden i ryggen. Helt dødt. Jøje trente på rullekast og fisket småabbor og mort. Jeg slang meg ned på en benk og slappet av litt. Ingen vits å stresse når man er på fisketur. Det var fortsatt lenge til kvelden og forhåpentligvis Vulgata spinnerfall.
Etter en stund var det på tide med mat. Vi ruslet mot bilen hvor vi møtte pål, Eirik og hele Invicta gjengen. Det skulle være en uformell bursdagsfeiring for Eirik, så vi var ganske mange som dro på pizzasjappa.
Etter en lang og sen lunsj var det tilbake til gårsdagens vann for å vente på Vulgataen. Det blåste ganske bra. Eirik og Pål gikk en vei. Fedda, Jøje og jeg en annen. Jeg er ikke tilhenger av å stå og dunke fluer i motvind, så da Fedda og Jøje ble stående på en strand og kaste utover gikk jeg videre. Jeg tenkte at om jeg kommer meg i enden av vannet så kan jeg kaste på tvers av vinden og i beste fall finne noen ryddefisk som plukka det som måtte være av insekter som blåste inn.
Jeg fant en finfin plass jeg kunne vade ut og ha baksleng. Sporadiske vak utenfor kastehold gjorde at jeg tok det med ro og hadde mer pauser enn fiske. Men så stilnet det og Vulgataen kom. Det plasket fisk over alt. Det beit på en liten tass som slapp før jeg fikk den i håven. Så var det to to fisk som sutta på flua. Var jeg litt triggerhappy eller var de “kukkjefta”?, et nytt uttrykk jeg har lært. Det betyr visst at de ikke tar ordentlig. For selvtillittens del velger jeg “kukkjefta”. Eirik ringte, og jeg sa at det var plass til han også. Han kom bort en tur. Det var vel ikke så lett med bakslengen der han sto, men han kaster fortsatt lenger enn mine overhodekast med rullekastene sine. Plutselig hogg det på en skikkelig rugg. Finfint tilslag. Den dro ut godt med line før fortommen røyk like under tippetknuta. Igjen må jeg skylde på uerfarenhet og iver. Jeg burde selvfølgelig ha skiftet tippet når jeg allikevel hadde brukt halve dagen på å sitte og se på vannet. Men man kan ikke gråte over mistet fisk. Da det beit igjen fikk jeg endelig en fisk i håven. En flott brunørret på 1,1 kilo. Ny pers! Dagen var igjen reddet. Eirik tusla tilbake, og jeg ble stående og kaste etter de mer og mer avtagende vakene.
Siden dette var siste dagen er det vel på plass med en oppsummering: Det var en fantastisk tur med personlige rekorder, nye arter og venner jeg ikke har vært på tør med tidligere. Jeg har lært utrolig mye og jeg gleder meg alt til neste år.
Det er mange som mener det ikke er å fiske når man drar til et slikt sted. At det er som å fiske i oppdrettsanlegg. Der tar de grundig feil og skriver det antageligvis av misunnelse eller bare god gammeldags uvitenhet. Jeg fisker selv mye i Nordmarka, hvor det settes fisk hvert eneste år. Er det også “pelletsfisk”? Hva med all laksen og sjøørreten som blir satt ut? Og de som tror at det bare er å sette på en flue og slenge uti for å få fisk tar også grundig feil. Regnbueørreten oppfører seg som villfisk etter bare 48 timer og den er ofte vanskeligere å få enn brunørreten hjemme. Og om du vil ha en god fight og hilse litt på backingen er dette rette stedet og dra. Så jeg vil anbefale folk å slutte å være så negative. Om du av en eller annen overbevisning ikke kunne tenke deg å dra til Hökensås for å fiske i godt kultiverte vann hvor du kan få en fiskeopplevelse av en annen verden, så synes jeg du kan droppe de negative kommentarene. Så kan vi som gleder oss over den fantastiske sportsfiskeopplevelsen det er på et slikt sted få kose oss med det i fred.
_-bård-_