Kystmeite tips fra Lasse Bøe. Del 2- Komme i gang.

  En tripod eller en annen form for stanghviler er gull verdt under lange pass etter arter som trenger litt tid på seg. Foto: Lasse Bøe

Ikke lest del 1? les den her – Hva er kystmeite?

Komme i gang

Man kan kystmeite med nærmest hvilken som helst utrustning, men vind, bølger, strøm, dybde, avstand, bunnforhold, art og muligheter for bifangster er alle faktorer som spiller en viktig rolle for valg av utstyr. Man må ta hensyn til disse. Selv om det er teoretiske muligheter for å klare å lande ei brukbar kveite på lett utstyr, er det likevel temmelig naivt å gå målrettet tilverks etter denne spennende sportsfisken. På en annen side er lettspinnutstyret ypperlig å meite andre flatfisker som skrubbe og sandflyndre med.

Utstyrsdebattens motstykke er selvfølgelig at man ikke vil skyte spurv med kanon. Selv om mange er på matauk, og er interessert i å berge all kroka fisk, vil jeg ha en så stor opplevelse av kampen med fisken som mulig. Det jeg mener her, er å kjenne utstyrets begrensninger og potensialer. Jeg prøver så godt jeg kan å fiske så lett som forsvarlig mulig, og er ute etter «the thrill», men jeg tar mine forholdsregler.

Sjøørreten er en svært spennende sportsfisk for en kystmeiter, og selv om de aller fleste fisker sjøørret med flue eller med sluk, er bunnmeite noe som til tider er svært effektivt.
Foto: Lasse Bøe

De aller fleste som fisker i sjøen i Norge, har den klassiske «ferieutrustningen» stående i boden på hytta, liggende i båten eller liggende på loftet i påvente av makrellstimene som ankommer norskekysten om sommeren. Her mener jeg ei 9′-fot stang med kastevekt opp til 40gr og ei haspelsnelle i størrelse 4000. Dette er et prima utgangspunkt for lett kystmeite etter flatfisk, knurr, hyse, fløyfisk, gyltefisker, torsk, sei og lyr i medium size, sjøørret, og så uendelig mye mer. Her har man endel begrensninger i forhold til faktorene som er nevnt over, men man har det uendelig morsomt med små eller mellomstore fisker om man tar sine forholdsregler.

Berggylten kan by på forrykende fighter på lett utstyr, og en takknemmelig kystmeiteart. Foto: Lasse Bøe

Karpestenger og lakseutstyr dekker det neste nivået på kystmeiteutrustningen, og gjør at man kan fiske grovere, med større agn og på mer værutsatte plasser. På enkelte av lokasjonene jeg meiter piggskate er denne utstyrskategorien ekstremt god sport, mens jeg på andre piggskateplasser krever langt grovere utstyr – fordi bunn- og strømforholdene ikke tillater meg å fiske så lett som jeg vil. Jevnt over er stenger i kastevektsjiktet opp til 110-120gr det som passer norsk allround kystmeite desidert best.

Piggskate Foto: Lasse Bøe

Foto : Marius Iversen

Den småflekkete rødhaien, her et lite eksemplar på rett over halvkiloen, er en utrolig stilig fisk, og det krevdes mange timer å til slutt komme i kontakt med den. På denne lokasjonen var man avhengig å fiske med over 100gr bly for å klare å holde bunnen i strømmen, men det var et nødvendig onde for å kunne fiske effektivt.

I det øvre spekteret kommer surfstengene inn. Her snakker vi det groveste kystmeitet på dypt vann, på store avstander, med store agn, råtne bunnforhold og gjerne en kombinasjon av alle disse faktorene. Jeg velger å ikke skrive noe om dette fisket i denne artikkelen nå, da det kommer mer om kystmeite med surfstenger i en senere artikkel.

Foruten egnede stenger og sneller, vil er det spesielt to ting jeg mener er noe man bør ha skaffe seg raskest mulig. Det første er å anbefale en eller annen form for stanghviler eller tripod å legge stengene i mens man venter på napp. Det er klart man kan legge fra seg stengene på stenger, inntil gjerdestolper, stappe stanghåndtaken nedi ura, og så videre – men en tripod gjør livet som kystmeiter latterlig mye bedre. Jeg vil nesten påstå en tripod er et must, da man sparer stengene mot unødvendig slitasje og skader, samtidig som det ikke alltid er like lett å legge fra seg stengene på steder man har oversikt.

I del 3 av Lasse Bøes kystmeite tips, kommer knuter, tackler og resten av det du må vite for å bli en dreven kystmeiter.  Følg med videre! 

Forfatter: Lasse Bøe.

Publisert av Raphael Pedersen

Ikke lest del 1? les den her – Hva er kystmeite?