Hjem Fiske Laks svømte over 100 kilometer før den kom seg forbi demning

Laks svømte over 100 kilometer før den kom seg forbi demning

Av Redaksjonen

Bruker laks så mye energi på å komme seg forbi menneskeskapte hindringer at det påvirker om den overlever til neste gyting? Det har forskerne undersøkt i ny studie.

Skrevet av: Juliet LandrøNorsk institutt for naturforskning (NINA)

Det er første gang forskerne i detalj har undersøkt hvordan laks som er ferdig med gyting, forholder seg til menneskeskapte hindringer når de skal svømme ut av elva på våren.

Laksen er en sterk fisk som kan hoppe flere meter opp et fossefall og dykke flere hundre meter ned i havet for å finne mat. For å komme hjem til sin egen elv for å gyte svømmer den flere tusen kilometer.

Men selv kongen av elva har sine begrensninger.

Må ut til havet for å finne mat

Tidligere forskning har vist at den bruker så mye som halvparten av energireservene sine på å svømme til gyteplassen og sloss for muligheten til å føre genene sine videre. I tillegg bruker den mye energi på selve gytingen.

Laksen må også bruke energi på å overleve vinteren igjennom i elva. Forskerne vet ikke helt hvorfor noen laks velger å overvintre i elva. Kanskje har disse tatt seg så hardt ut under gyting at de må komme seg til hektene før de tar fatt på veien ut i havet igjen.

Men i elva finner den ikke mye mat, så når våren kommer, er laksen avhengig av å komme seg tilbake til det store matfatet i havet for å skaffe seg energi til en ny gyterunde.

– I en elv uten hindringer svømmer den rett ut i løpet av noen få dager på våren. Slik var det ikke i den elva vi undersøkte, sier forsker Karl Øystein Gjelland ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Laksen ble merket slik at forskerne kunne spore fisken med høy nøyaktighet.
 (Foto: Karl Øystein Gjelland)

Sporet fisken med lydsignaler

Forskerne gjorde avanserte 3D-målinger av de hydrauliske forholdene ved et vanninntak for et kraftverk i elva Orkla, med en tilhørende demning. Forskerne visste derfor hvordan vannstrømmen fordelte seg i elva.

Laksen var påsatt merker som sendte lydsignaler til lyttebøyer i elva, slik at forskerne kunne spore fisken med høy nøyaktighet. De visste derfor hvor og hvor fort laksen svømte.

– Når vi kombinerte kunnskapen om hvordan vannet oppførte seg og hvordan fisken svømte, kunne vi også beregne hvor mye energi den brukte, sier Gjelland.

De blå linjene viser vannstrømmene. De røde viser hvordan en av vinterstøingene svømte rundt i 22 timer før den fant veien ut etter at damluka var åpnet (ved hvit sirkel). I en naturlig elv ville den trolig svømt rett ut.
 (Illustrasjon: Henrik Baktoft / DTU Aqua)

Laksen fant ikke utgangen

De oppdaget at selv om det er mulig å passere dammen hele året, så finner ikke laksen den lille bekken hvor det er mulig å svømme forbi.

– Vi ser at de svømte rundt foran kraftverksinntaket og dammen helt til den store luka i dammen åpnet seg 1. mai. Da svømte de raskt ut, sier Gjelland.

Men da hadde noen av fiskene ventet i flere uker på å passere. Enkelte svømte så mye som 100 kilometer fram og tilbake før de kom seg forbi.

– Den ekstrabelastningen kan bety forskjellen på liv og død for de viktige flergangsgyterne og dermed også ha stor betydning for populasjonen av laks i elva, sier Gjelland.

Enkelte blir utslitte og dør på skilleristen foran kraftverksinntaket.

Denne laksen døde før den kom seg ut av elva.
 (Foto: Karl Øystein Gjelland / NINA)

– Våre undersøkelser viser at selv ved dammer hvor det er mulig å vandre forbi, trengs det tiltak for at fisk lettere skal finne veien og dermed slippe å bruke energi på å lete etter passeringsmuligheter.

– Målet må være at de kan komme seg raskt ut av elva om våren, leve videre og komme tilbake og gyte en gang til, sier Karl Øystein Gjelland.

Referanse:

Henrik Baktoft mfl.: Can Energy Depletion of Wild Atlantic Salmon Kelts Negotiating Hydropower Facilities Lead to Reduced Survival? Sustainability, 2020. Doi.org/10.3390/su12187341

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy