Ulovlig utsetting av krøkle i Storsjøen har fått en «Frankenstein-effekt» som påvirker mange av artene i innsjøen.
I 2007 ble den lille loddefisken krøkle for første gang oppdaget i Storsjøen i Rendalen og Åmot kommuner. Siden den gangen har arten blitt tallrik, og det har ført til en dominoeffekt på resten av økosystemet i sjøen, viser en ny fiskeundersøkelse fra 2016.
Saken er hentet fra: Norsk institutt for naturforskning – Nina.no
Omfattende undersøkelser i Storsjøen
Storsjøen er regulert, og for å evaluere langtidseffekten av reguleringen og vurdere om utsetting av ørret bidro til et bedre fiske har NINA har gjennom flere år gjort omfattende undersøkelser av fiskesamfunnet i innsjøen.
– Dette har gjort det mulig å se nærmere på de økologiske effektene av den fremmede fiskearten krøkle, sier NINA-forsker Jon Museth, som er prosjektleder for fiskeundersøkelsene i Storsjøen.
Fra lokalt hold har det også vært et ønske om å få en vurdering av hvordan krøkla vil påvirke mulighetene til å utvikle et framtidig næringsfiske etter sik, samt å få en oppdatert status for tilstanden til ørretbestanden.
Frankenstein-effekt av ulovlig utsetting
Krøkla tilhører ei gruppe av fiskearter som innvandret til Norge fra øst etter siste istid, og som har et relativt begrenset naturlig utbredelsesområde sentralt på Østlandet.
– Det er nok hevet over enhver tvil at krøkla er satt ut ulovlig i Storsjøen, sier Museth.
Han ønsker ikke å spekulere i hvorfor og hvordan dette er gjort, men han forteller at saken er anmeldt og at politiet etterforsker saken.
Kanskje hadde de gode hensikter, de som slapp den første krøkla ut i Storsjøen. Men som så mange ganger før, hadde introduksjon av en ny art også denne gangen flere utilsiktede negative konsekvenser.
– Historien er full av eksempler på at konsekvensene av slike utsettinger av fremmede arter er nær umulig å forutse på forhånd, og derfor sier man at utsetting av fremmede arter ofte gir en «Frankestein effekt», sier Museth.
Mindre sik og røye
Prøvefisket i 2016 viste at krøkla nå er tallrik i alle habitater i Storsjøen, mens fangstene av sik og røye er betydelig redusert sammenlignet med undersøkelsen i 2007.
Ved å undersøke forholdet mellom stabile isotoper av karbon og nitrogen i fisken, har forskerne undersøkt hvor i næringskjeden krøkla er. Disse analysene viser at arten konkurrerer med både sik og røye i matveien, og det er sannsynlig at reduserte tettheter av sik og røye skyldes økt konkurranse med krøkle.
I tillegg påviste forskerne en betydelig økning av parasitter i siken. I 2007 ble det funnet gjeddemark i 25 % av siken, mens denne andelen hadde økt til 61 % i 2016. Introduksjonen av krøkle har redusert muligheten til å utnytte sik ved næringsfiske, og kultiveringsfisket etter sik i Storsjøen er mer eller mindre avsluttet, blant annet på grunn av lave fangster.
Ørreten vokser raskere
Det viser seg også at introduksjonen av krøkle har ført til store endringer i ørretens levevis. Den blir tidligere fiskespiser, og har fått et mer pelagisk levevis, det vil si at den i større grad lever i de frie vannmassene. Dette har gitt seg utslag i en markant bedre individuell tilvekst, og årlig lengdetilvekst til ørret i lengdeklasse 40-50 cm er det tredobbelte i 2016 sammenlignet med tidligere.
– I Storsjøen ser vi at ørreten utnytter krøkla som mat og har fått et en markant bedre vekst som følge av utsettingen. Men mens ørretfiskerne jubler, har man kanskje ødelagt for muligheten til å drive næringsfiske etter sik, sier Museth.
Ustabil situasjon
Fiskesamfunnet i Storsjøen er i endring, og det er lite som tyder på at dagens situasjon er stabil, ifølge Museth.
– Sannsynligvis vil bestanden av krøkle stabilisere seg i løpet av noen år. På hvilket nivå er vanskelig å forutse, og derfor er det viktig å følge utviklingen i årene framover, avslutter han.