Løftet opp knallfin brunørret på nærmere 3 kilo

En kort og enkel fiskehistorie, om noen kompiser som finner livet på
isen som det beste. Historien er ført i pennen av Dag Einar Husby.

Vi hadde satt av en langhelg til å prøve å lure storauren. Vi var
fire revansjesugne kompiser, og et par firbeinte venner. Ryktene sa det
var stor fisk, og vi har tidligere fått noen kilosfisker på
sommerstid.

Vi skulle prøve på en grunne som vi hadde sett oss ut ved hjelp av
google maps. Den lå midt ute på vannet, og var ikke større enn 40×100
meter.  Vi hadde ut 2-3 snører hver, og vekslet på «kikkfiske»,
pilking, og la snørene stå helt i ro. Sikten i vannet var veldig
dårlig, så det var kun på de grunneste hullene på under 1,5 meter vi
så bunn. Der kunne vi også se små stimer med små røye. Første
dagen gikk fort i godt selskap, men uten fangst.

Vi er tidlig ut dagen etter, vi måtte jo bare prøve på nytt. Timene
går, Aleks sitter som vanlig og jabber, gjør alltid når han sitter og
pilker. Plutselig blir det helt stilt, Alex setter full fart mot et hull
som ligger 10m unna. Vi andre rekker å se at det gynge tungt å rolig i
pinnen som snøret er festet i, før Aleks gir et skikkelig tilslag. Så
bli det travelt for gutten, for her må det slippes line fra snella.
Denne ørreten hadde ikke tenkt seg rett opp i hullet.

Aleks får «kontroll», og vi øvrige inntar tilskuerplass. Selvfølgelig
inkluderer dette ivrige og velmente råd, og et stort engasjement. Ryggen
på ørreten passerer under hullet flere ganger, og når muligheten
endelig er der, stikker Aleks hånda langt ned i hullet. Der får
han et godt og rutinert grep i nakken på fisken, og løfter opp en
knallfin brunørret på 2,5-3kilo. Det ble jubel på isen, en enorm
fiskeglede.

Det var den eneste skikkelige ruggen vi fikk den langhelga. Gliset å
jubelen til Aleks glemmer vi aldri. Vi hadde en kjempetur!