Mandag gikk turen til Minnesundbrua for å fiske litt harr.
Det viste seg at denne turen ikke skulle gå helt smertefritt! Les til slutten så vil du skjønne hva jeg mener!
Ut fra været denne dagen, så det ut som at alt lå til rette for en perfekt dag med godt fiske.
Jeg hadde ordnet det slik jeg kunne være ferdig på jobb klokken 14:00. Øyvind og Helge stod klare med ferdigpakket bil utenfor Havnelageret i Oslo klokken 14:05. Turen gikk da rett nordover til Minnesundbrua.
Rundt kvart over 4 var vi rigget og klare for å fiske. Øyvind fikk en harr på første kaste, mens jeg fikk tre stykker på mine første tre.
Den siste var en flott harr på rundt 250 gram.
Vinden løynte ned mot kvelden og vi så flere vak og fisket fortsatte å være godt.
Øyvind og jeg fikk en del harr hver og en liten ørret ble det på meg. Helge som er en rimelig ny fluefisker påstod han landet en harr denne dagen.
Selv om harren datt av rett før han fikk tatt den av selv. Må vel nesten godkjenne dette som fangst.
Etter en flott dag ved Minnesundbrua, begynte ting å skjære seg.
Jeg hadde kommet hjem utenfor døra, da Øyvind oppdager at han manglet telefonen.
Prøvde vi å komme på hvor han hadde den sist. Det ble konkluderte med at han må ha lagt den på taket.
Det gikk fortsatt an å ringe telefonen, så vi håpet at den hadde ramlet av taket ved en grusvei som gikk oppover en bakke ved brua.
Så snille vi er, så blir Helge og jeg med for å lete etter telefonen, men så langt skulle vi ikke komme.
Rett ved avkjørselen til Jessheim langs E6, så svikter Toyota-en til Øyvind. Motorhavari passet oss perfekt nå.
[ads1]
Vi hoppet ut av bilen uten å finne ut hva som hadde gått galt, men en liten følelse sa meg at det kunne vært registerreima som hadde sunget på sitt siste vers. Vi hadde kanskje stått fire minutter og sett på motoren, før politiet stoppet bak oss.
De var veldig fokusert på at vi manglet refleksvest som selvfølgelig er viktig å ha.
Etter litt roting i bilen finner Øyvind refleksvesten sin som ligner veldig på badedrakten til Borat i Borat filmene. Etter de hadde påpekt viktigheten med refleksvest 20 ganger, dimitterte Helge de fra stedet, ettersom de ikke kunne hjelpe mer med enn å påpeke at på E6 må man ha vest.
Etter litt om og men, så fikk vi tak i redningsbil over telefon, som hadde 9000 forskjellige nummerslag før du kom til rett person. Det positivet var at vi stod ved E6, så vi fikk raskt hjelp. Da hjelpen kom, så startet selvfølgelig bilen.
Hvor typisk er ikke det? Fortsatt så lyste motorlampa, så Øyvind bestemte seg for å taue bort bilen. Endte med den ble satt av på Mekonomen i Jessheim.
Da var det bare å komme seg til toget og komme seg hjem. jeg tror karma-en begynte å snu for oss, ettersom vi fikk gratis kaffe av konduktøren.
Øyvind var fastbestemt på å finne telefonen, så han hadde dratt hjem og hentet en annen bil for å fortsette letingen. Noe som ga resultater! Telefonen ble funnet, den fungerte helt fint uten om at skjermen var helt svart. Selv om alt virker perfekt, så kan det snu veldig fort.
Vi hadde hvert fall en kjempeflott tur, selv om det ble litt forsinkelser på hjemveien.
