Da jeg satt på jobb på mandagen tikka det inn en melding fra Vidar: “Hvor lenge jobber du i morgen?” “Jobber til fire-femtiden, men det finnes jo noe som heter flexitid”var svaret han fikk. Vidar er lokalkjent i regionen, og på den korte tiden jeg har kjent han har jeg begynt å lure på om han gjør noe særlig annet enn å fiske. Men sånne folk er det bare å henge seg på. Store muligheter for å lære mye og bli tatt med til nye plasser. Vidar ville fiske gjedde, og med bilder av et lass med smågjedder fra påsken friskt i minne ble jeg som vanlig når det gjelder fisking; veldig ivrig.
Vi avtalte å prøve oss på storgjedda, selv om faren for blanking selvfølgelig var størst. Jeg løp ut døra fra jobben klokka tre. Vidar hadde tyvstarta, men hadde ikke funnet noe fisk enda. Det var ikke et godt tegn. Vi dro opp i Nitelva. Endelig skulle jeg få testa StreamStix pikehunteren ordentlig. Jeg hadde bare brukt den en gang før, og det var fra kano. Ikke det beste stedet å kaste fra. Jeg har vært veldig i tvil om hvilken line jeg skulle velge til gjeddefiske. Såpass i tvil at jeg endte med en float/sinktip fra Aliexpress i #8. Ikke det beste valget merket jeg.
Det er lite vann i Nitelva og man blir stående i gjørme. Nettopp en perfekt anledning til å bruke linekurv. Min lå hjemme. Jeg ble derfor stående med lina i gjørme og det skrapte godt i stangringene. Pikehunteren er en ganske stiv stang og det var uvant å kaste med. Jeg fikk til noen kast, men de fleste ble bare tull. I etterkant har jeg undersøkt litt og det viser seg at den lina jeg har kjøpt er klassifisert som en #8, men har vekt som en #6. Ny er bestilt og jeg gleder meg til å prøve stanga med en passende line.
Pikehunter, snelle og line trengte en god dusj etter et par timer i gjørma
Uansett så ble vi stående og dunke gjeddefluer, men det var helt dødt. Vi fisket nedover, gikk over ei bru og opp igjen. Ikke noe bortsett fra en tass jeg fra brua så prøvde seg på flua til Vidar. Etter et par timer var det oppbruddsstemning og vi dro hvert til vårt.
Vårkvelden var enda ung, så jeg rakk å få en tur med Sunniva og bikkjene opp til Maridalsvannet hvor jeg kunne briljere med nyervervet kunnskap om Canadarøyene som bor der. Litt skuffet over at det ikke stoppet noen joggere med anerkjennende nikk og forundring i blikket over slik kunnskap, gikk vi nedover på andre siden av elven. Jeg vet at ihvertfall Hugo var imponert.
_-bård-_
