Hjem Leserinnlegg Nok er nok. Stans sjølaksefisket! 

Nok er nok. Stans sjølaksefisket! 

Av Redaksjonen

Ïllustrasjonsfoto: Statens Naturoppsyn

Det er en fin sommerdag langs en av Norges beste små og mellomstore lakseelver: Jakobselva i Vadsø kommune. Vannstanden er fin, været er godt, og favorittflua er knyttet fast i snøret, i det jeg vader litt uti elva, og tar mine første kast for dagen, i det som lenge har vært den beste kulpen i hele elva.

For ikke mer enn 5-6 år siden, var det så mye laks her at det gikk ofte ikke et minutt uten at laksen gjennomførte sine majestetiske hopp i elva. Ofte kunne det og hoppe flere laks samtidig. Det var nesten så det kokte av laks.

I dag, er situasjonen en annen. Timene, dagene, og ukene går. Redskap byttes og nye elver og kulper prøves. Det er bemerkelsesverdig stille, i enden av snøret. 

Det er på langt nær de samme mengdene av villaks som det en gang var her. Det er nesten en litt trist, og død stemning langs elvebredden. Og det merkes, både på de fastboende som har fisket her hele livet, men også for de som har tatt turen fra deler av kontinentet, for å oppleve norsk villaks i vakre Finnmark.

Og situasjonen, den har blitt kjempealvorlig. Mengden laks som hvert år vender tilbake fra havet til Norske lakseelver, er mer enn halvert siden 1980-tallet. På den tiden kom det over en million laks årlig, mens gjennomsnittet de siste fem årene har vært under 500 000.

Selv om antallet laks som kom tilbake i 2022 var høyere enn bunnåret 2021, var det likevel blant de laveste som noen gang er registrert (Vitenskapelig råd for Lakseforvaltning). 

Statistikken viser en jevnt nedadgående kurve for fangst av villaks i Norge den siste tiårsperioden. I 2012 ble det tatt 132.328 villaks i elv. Nå er tallet altså nesten halvert. Det har aldri vært lavere, skriver NRK.

Situasjonen er så alvorlig at Artsdatabanken i 2021 karakteriserte villaksen i Norge som «nær truet», og siden det, har arten vært rødlistet.

Og som om ikke det var nok. I en nylig publisert NINA rapport, slår de fast:

“Norske laksebestander er på et historisk lavt nivå.

I 2023 var antallet villaks som svømte inn fra havet for å gyte i elvene rekordlavt. Mye av årsaken til dette var nok blant annet pukkellaksens store invasjon i norske lakseelver. Det var nok dermed mange håpefulle fiskere som var mer optimistisk for årets sesong. Laksefisket kunne vel ikke bli så bekymringsverdig dårlig som i fjor? 

Jo. Tre uker ut i årets sesong viser fangstrapportene fra en rekke elver at 2024 trolig blir langt dårligere. Fangstene av villaks i elvene siden sesongstarten 1. juni er så lave at Miljødirektoratet vurderer drastiske tiltak. Det kan bli full stopp i laksefisket, skriver Miljødirektoratet den 21.juni. 

Det er ingen hemmelighet at villaksen står overfor store trusler. Blant annet rømt oppdrettslaks, lakselus, pukkellaks, sur nedbør, og klimaendringer. Og en til, som kanskje ikke har blitt snakket nok om. En utfordring spesielt lakseelvene i Finnmark har merket de siste årene. Sjølaksefisket.

Ja, du leste riktig – sjølaksefiske med bruk av not, og tidligere garn, etter en rødlistet art. En gammel tradisjon i Finnmark, som riktignok har blitt svært innskrenket de siste årene. 

I 2023 ble det fisket og avlivet bare 4545kg laks i elvene i Varangerfjorden i Finnmark, mens tilsvarende tall for sjølaksefisket var 18495kg avlivet laks (SSB). Sjølaksefisket står altså for 80% og 20% fiskes i elvene.

Til tross for at sjøksefiskerne har fått reguleringer både på fisketid og redskap, er ikke dette godt nok. Kartet til Finnmarkseiendommen som viser antall lakseplasser hvor sjølaksefisket kan utføres i fylket, viser over 350 lakseplasser bare på strekningen fra Sør-Varanger kommune, inn til Karlebotn, mot Vadsø og helt ut til Vardø.

Og dette er bare en liten del av fylket. Det er tydelig at det foreligger en sterk mangel på helhetlig forvaltning av laksebestanden, og en svak myndighet som setter historiske tradisjoner og privatpersoners gevinster foran bevaring av villaks. Om dette fortsetter, vil dette med all sannsynlighet føre til betydelig overfiske og ytterligere nedgang i bestanden. 

I elvene er det innført omfattende reduksjoner i fisket, nye og strengere kvoter, samt at all hunn-laks i blant annet Jakobselva er fredet. Elvene har også måtte frede flere fiskeplasser. Her er det en forskjell på tiltak mot begrenset uttak i elv kontra sjø. Hva innføres i sjøen? Ingen fangstbegrensende tiltak.

I sjø er det bruksbegrensinger og noen få døgn med fredning noe som det har vært i elvene i mange tiår, men her er det ingen kontroller i sjøen. Ingen elvevakt. Ingen som kan stoppe deg fra å ta opp de store hunn-laksene fra laksebruket. Ingen som be deg stoppe fisket ditt, fordi du allerede har fylt fryseboksen din og slektas frysebokser full av villaks. 

Og som om det ikke var nok, skulle man nå kanskje tro at det var kvoter innenfor sjølaksefisket. Tro det eller ei, men i sjølaksefisket er det ingen kvoter. Det er altså ikke nok at arten er rødlistet og bestanden halvert, for at kvoter skal innføres. Men arter som sei, torsk, hyse, og krabbe – der er det kvoter. 

Sjølaksefisket har vært en lang tradisjon i Finnmark, og å fiske etter laks i sjøen er en rettighet etter Finnmarksloven på linje med å fiske etter den i elva. Selv om mesteparten av kritikken går til myndighetene som tilrettelegger for en slik høsting, kan man allikevel stille spørsmål om det er særlig bærekraftig av de som fisker laks i sjøen, og dermed utnytte en svak og kritikkverdig forvaltning av den rødlistede villaksen. 

Det er på tide at sjølaksefisket blir stoppet. Det er på tide å se forbi stolte tradisjoner i Finnmark. Det er også på tide at elvefiskerne og lokale fiskeforeninger skal få en større klapp på skulderen for å aktivt jobbe for bevaring av villaksen, samt for å ha et strengt regelverk og oppsyn for å regulere fisket. For det er her verdiskapningen skjer.

Fiskekort som selges, hvor inntekter går til forbedring av laksetrapper. Tellesystemer for å dokumentere antall laks i elva. Feller for å stoppe russelaksen. Og fiskere som kommer, som bor hos de lokale turistaktørene. Som spiser på restaurantene i nærområdet. Som kjøper fiskeutstyr hos den lokale sportsforretningen.

Det er her verdiskapningen og bevaringen av villaksen skjer. 

Ikke i sjøen.

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

[script_20]

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy