Forsker fra Veterinærinstituttet Marit Måsøy Amundsen (foran) demonstrerer bruk av miljøDNA-påvisning i vann til finske kollegaer. Foto: David Strand, Veterinærinstituttet
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er – etter årelang bekjempelse – fjernet fra alle våre nordlige vassdrag, men kampen mot parasitten i nord stopper ikke der. I finske elver som renner ut i Østersjøen er parasitten naturlig forekommende. Det er derfor en frykt for at parasitten kan spre seg herfra til elver som renner gjennom begge land i nord.
Derfor er det igangsatt et prosjekt som skal hindre spredning til våre vassdrag i nord: Our Precious Transboundary Waters. Dette er et EU-prosjekt og et samarbeidsprosjekt mellom Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Ruokavirasto, det finske mattilsynet.
Felles elver kan være en trussel for spredning
–I Norge har vi flere elver som renner gjennom både Finland og Norge, forteller Haakon Hansen som er forsker ved Veterinærinstituttet og referanseekspert for verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) for Gyrodactylus salaris.
–I dette prosjektet fokuserer vi på elvene Pasvik, Tana og Neiden. Hovedmålet med prosjektet er å øke bevisstheten hos folk om denne laksedrepende parasitten og om truslene knyttet til spredning. Dette inkluderer både utarbeidelse av nytt informasjonsmateriell, beredskap og overvåking, inkludert utprøving og bruk av miljø-DNA, sier han.
Miljø-DNA er en forholdvis ny metode som brukes i forskning og overvåking. Det består i at man samler inn prøver fra vann ved filtrering og deretter ekstraheres DNA fra filteret. Molekylære analyser (PCR) kan så påvise hvilke organismer som finnes i vassdraget.
–Selv om vi har vist at dette er mulig både i laboratoriet og i felt, så er det fortsatt arbeid som gjenstår før det eventuelt benyttes som eneste metode i overvåkingen, presiserer Hansen.
Demonstrasjon av hvordan bruke miljøDNA-påvisning i vann. Foto: David STrand, Veterinærinstituttet
Første feltarbeid med de finske myndighetene
–I mai i år hadde vi besøk av våre samarbeidspartnere for første gang. Hovedformålet med dette første besøket var å planlegge prosjektet videre og demonstrere bruk av miljø-DNA som overvåkingsmetode for de finske forskerne, forteller han.
Selve demonstrasjonen var lagt til Drammenselva da dette er den nærmeste regionen til Veterinærinstiuttets hovedkontor på Ås, og forhåpentligvis også snart eneste region som er smittet av G. salaris.
I Drammen ble de assistert av Morten Eken, som er lokal koordinator for den fremtidige behandlingen mot G. salaris i Drammensregionen. Her besøkte de flere lokaliteter i Drammenselva og de fikk demonstrert både prøvetaking og PCR-diagnostikk i felt for G. salaris.
–Det neste som nå skal skje i prosjektet er å blant annet å implementere miljø-DNA metodikk i laboratoriet til det finske mattilsynet, Ruokavirasto i Finland og harmonisere, dvs. få til en lik tilnærming til arbeidet med beredskap for G. salaris i de to landene, avslutter Hansen.
Bakgrunn:
G. salaris er en liten utvendig parasitt som lever på vertsfiskens kropp og finner, der den spiser av hud og slimlag. Parasitten regnes som en av de største truslene mot norsk villaks. G. salaris er en introdusert art som det er politisk vedtatt å utrydde fra Norge.
Parasitten ble påvist i Norge for første i 1975. Deretter ble den spredd til til sammen 54 norske laksevassdrag. Etter 40 år med tiltak og bekjempelse og enorm innsats av norske myndigheter og lokale krefter, er det i dag kun to regioner som ikke er friskmeldte. Ett av de, Drivaregionen er ferdig behandlet og man håper snart å kunne friskmelde dette etter gjennomført friskmeldingsprogram på 5-6 år. Det andre er Drammensvassdraget. Dette skal behandles i 2025 og i to etterfølgende år.
Dersom dette blir friskmeldt, kan Norge friskmeldes for parasitten. Men trusselen for ny smitte er tilstede.
I de finske elvene som renner ut i Østersjøen er parasitten naturlig forekommende og selv om Finland har fristatus for parasitten i grenseområdene mot Norge, kan bl.a. flytting av utstyr og fisk fra områder i der parasitten finnes, føre med seg ny smitte til vassdrag som går gjennom både Norge og Finland.
Om prosjektet:
Prosjektet Our Precious Transboundary Waters består av fire arbeidspakker, hvor Veterinærinstituttet er involvert i én av dem. Eierne av prosjektet er EU sitt Senter for næringsliv, Samferdsel og Miljø (ELY) i Lappland og Statsforvalteren i Troms og Finnmark fra Norge.
Prosjektet er utviklet etter anbefalinger fra Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen og skal styrke det grenseoverskridende samspillet mellom kommuner, vitenskapelige institusjoner og statlige myndigheter i Norge og Finland.
Les tidligere sak Nytt prosjekt skal hindre spredning av Gyrodactylus salaris mellom Finland og Norge (vetinst.no)
Nasjonalt kompetansesenter
Veterinærinstituttet seksjon miljø- og smittetiltak, er nasjonalt kompetansesenter for bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og på oppdrag fra Miljødirektoratet og Statsforvalter planlegger og gjennomfører instituttet planlegging og gjennomføring av tiltak for å bekjempe parasitten i samarbeid med Statsforvalter, lokale krefter og andre institusjoner som NIVA og NINA.