Pukkellaks: Evalueringen viser tydelig effekt av fellene

Den nasjonale kompetansegruppa for tiltak mot pukkellaks har evaluert innsatsen mot pukkellaks i 2025.

– Evalueringen viser at vi har metoder som kan stoppe nesten all pukkellaks i elver når fellene kommer på plass tidlig nok og fungerer som planlagt, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Rapport: Evaluering av tiltak mot pukkellaks i Norge i 2025

Tydelig nedgang i Øst-Finnmark

Rapporten viser en tydelig nedgang i forekomst og uttak av pukkellaks i Øst-Finnmark sammenlignet med 2023. Lenger vest i Finnmark er utviklingen mer variert. Samtidig er det registrert en markant økning i Troms, særlig i Nord-Troms.

Det har også vært en økning i Nordland, men på et langt lavere nivå. I resten av landet er forekomsten fortsatt begrenset.

– Den samlede forekomsten av pukkellaks i Norge er redusert siden 2023, men utviklingen i Troms og Nordland viser at arten fortsatt sprer seg geografisk. Vi vil følge utviklingen nøye og vurdere om det blir nødvendig med flere tiltak sørover, sier Singsaas.

Fiskefellene virker når de kommer tidlig i drift

Evalueringen bekrefter at både flyteristfeller og spilefeller kan stoppe nesten all pukkellaks i en elv dersom de er i drift rundt 1. juli og fungerer gjennom hele sesongen.

Samtidig viser rapporten at tiltakene er sårbare for høy vannføring. I mange elver ble oppstarten forsinket fordi vårflommen varte lenger enn i 2023. Høy vannføring ga krevende monteringsforhold, og av hensyn til sikkerheten måtte oppstarten utsettes.

Kompetansegruppa konkluderer med at sen oppstart gir betydelig redusert effekt, fordi store mengder pukkellaks da allerede har vandret opp i elvene.

– Noen ganger spiller ikke naturen på lag, og det kan oppstå problemer med fellene. Men vi tror at vi de fleste år vil kunne ta ut store mengder pukkellaks og dermed kraftig redusere reproduksjonen av pukkellaks, sier Singsaas.

Bedre resultater i Tana

Den nye fella ved Seida i Tanaelva fungerte betydelig bedre i 2025 enn fella og ledegjerdet som ble testet ved Seidaholmen under pukkellaksinnsiget i 2023.

Effektiviteten var likevel fortsatt lavere enn gjennomsnittet for andre feller. Hovedårsaken var forsinkede leveranser og behov for tilpasning av utstyr etter levering.

Erfaringene fra Tana vurderes som viktige for planlegging og design av feller i andre store elver, som for eksempel Altaelva.

Pukkellaksfella i Tana fungerte godt

Lite tap av laks, sjøørret og sjørøye

Evalueringen viser at dødeligheten blant laks, sjøørret og sjørøye som følge av fellene fortsatt er svært lav. Bare 0,28 prosent av fisken døde eller måtte avlives i forbindelse med uttak i fellene i 2025.

Tallet inkluderer fisk som allerede var skadet da de kom til fellene, for eksempel etter angrep fra predatorer, og som ble avlivet av hensyn til dyrevelferd.

Samtidig peker kompetansegruppa på behovet for ytterligere forbedringer for å redusere skader og forsinkelser for stedegen fisk.

Tester nye metoder

I 2025 ble flere nye redskaper testet for uttak av pukkellaks i sjøen. Forsøkene tyder på at en modifisert kilenot fungerte best for levende fangst, mens ringnot var best for artsselektiv fangst.

Forsøkene er foreløpig gjort i begrenset omfang, og resultatene er derfor usikre. Kompetansegruppa anbefaler at metodene testes i større skala under neste pukkellaksår i 2027.

Flere feller med kunstig intelligens er også testet, med varierende resultater. Kompetansegruppa mener teknologien må forbedres før den kan tas i bruk i stor skala.

Rapport: Evaluering av tiltak mot pukkellaks i Norge i 2025

Lær mer om pukkellaks og hvorfor den er uønsket

Annonse