Fjorårets fangstanlegg for pukkellaks i Tanavassdraget ga gode resultater og verdifull kunnskap for videre bekjempelse av arten.

– Å bekjempe pukkellaks er krevende, men helt nødvendig. Det er gjort en betydelig innsats i Tana av Veterinærinstituttet og det lokale mannskapet, og erfaringene fra Tana gir oss et enda bedre grunnlag for å lykkes i årene som kommer, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Veterinærinstituttet planlagt, driftet og evaluert fiskesperre og fangstanlegg ved Seida, om lag fire kilometer nedenfor Tana bru. En ny rapport oppsummerer erfaringene fra uttak av pukkellaks i 2025.

Videreutviklet sperre testet i full skala

Fiskesperra som ble brukt ved Seida i 2025, ble videreutviklet basert på fiskesperra brukt i 2023 og testet i 2024.

I 2025 ble et sperregjerde av aluminiumspiler satt på tvers av hele elveløpet på 400 meter. Ny plassering, sammen med de relativt omfattende endringene av fiskesperra sammenlignet med 2023, gjør at også prosjektet i 2025 ses på som en test, om enn i full skala.

– Den justerte fella i 2025 fungerte mye bedre enn den vi hadde i 2023 og vi fanget en betydelig mengde pukkellaks. Nå jobber vi med ytterligere forbedringer fram mot 2027. Målet er et mest mulig effektivt uttak av pukkellaks, samtidig som vi ivaretar lokal fisk og økosystemet i elva, sier Hilde Singsaas.

Krevende gjennomføring

Tanavassdraget er en av Norges største elver. Etablering av en fiskesperre på tvers av elva stiller høye krav til planlegging og gjennomføring. På grunn av sen vårflom og høy vannføring, kom fella i full drift senere enn planlagt. Etter at fella kom i full drift i midten av juli, var det svært få pukkellaks som passerte tellestasjonen i Polmak ca. 20 km oppstrøms fra fiskesperra.

– Prosjektet i Tana var teknisk svært krevende. Vi ser nå også på løsninger for å sette opp fella under høyere vannføring, for å kunne bidra til at den blir satt opp tidlig nok, sier Singsaas.

Viktig for å begrense spredning

Størrelsen på Tanavassdraget og det store potensialet for produksjon av pukkellaks, gjør effektivt uttak av pukkellaks her særlig viktig.

– Vi vet at pukkellaks i mindre grad enn atlantisk laks finner tilbake til sin fødeelv. Å få kontroll på pukkellaksproduksjonen i Tana er derfor viktig, ikke bare for å redusere innsiget til Tana, men også for å begrense mengden pukkellaks som sprer seg til andre vassdrag, sier Hilde Singsaas.

Før sommeren vil Nasjonal kompetansegruppe for tiltak mot pukkellaks levere en evaluering som ser på den samlede innsatsen mot pukkellaks i Norge.

Annonse