Etter en avbrutt ferie og kaos på jobben på grunn av virusangrep skulle det bli godt å komme seg ut en tur. Jeg plukket opp Petter ca halv tre og vi satte kursen mot et sted ikke langt fra Østmarka. Da vi kom dit var det mye vind og ikke noe vaking. Vi kjørte videre. Etter litt mysing på kartet fant vi et sted i Østmarka vi ble enige om å prøve. Vi fant frem, parkerte og dro på oss vaderne. Det var ikke lange turen opp til vannet. Da vi kom fra var det fortsatt en del vind, men jeg så et vak ganske umiddelbart, Men det viste seg å være veldig sporadisk.
Petter hadde i sin iver etter å komme seg avgårde reist fra flueboksen sin, så da var det ikke annet å gjøre enn å dele av godsakene jeg hadde med meg. Han raska med seg et par tre fluer og tusla bort til en godt egnet plass. Jeg var litt sigen etter et par seige uker med jobb, avsluttet med en skikkelig runde diaré som hadde holdt meg i skytteltrafikk mellom senga og ramma til klokken fire på natten. Så jeg var ikke så fryktelig aktiv på fiskingen. Jeg nøt bare det å være ute.
På grunn av vinden rigga jeg #3 stanga. Fortsatt en prototype fra Streamstix folk bør glede seg til kommer i produksjon. Jeg har kjøpt en brukt streamstixsnelle som jeg har satt en Guideline Presentation line på. Det funker knall.
Skogsvann i Juli er vel ensbetydende med maur. Jeg satte på en finfin parachute versjon som Eirik har bundet til meg. På andre kastet ble den borte i sivet bak meg. Da har jeg bare en igjen av de fem han bandt. (Eirik: Hvis du leser dette så er det bare å begynne å binde flere!) Så da var det bare å prøve en annen maur. Etter noen kast begynnte jeg å bevege meg litt rundt vannet. Det var som sagt lite vak, og vinden var ganske kjip. Petter hade funnet seg en fin bukt hvor han rapporterte vaking.
Da jeg var over på andre siden fikk Petter på en fisk. “Ikke så stor” ble det ropt over vannet. Jeg gratulerte og var oppriktig glad. Min fiskevann hadde nemlig mista litt trua på tørrfluefiske en tid tilbake. Da er det fint at han endelig fikk fisk. Ikke alle som er like standhaftige som Blankekongen. Jeg snudde meg rundt og holdt på med mitt da han ropte igjen. Fisken var fortsatt ikke inne og det viste seg at den slettes ikke var så liten. Etter at den var kommet på land og veiet inn til 700g var Petter en fornøyd fluefisker med trua tilbake.
Etter et dykk til i maurboksen min fortsatte han å fiske, og dro opp to til en flis på ca 100g og en fin på 400g. Jeg sto fortsatt og semifiska uten noe særlig mål og mening. Da han tilbød meg å prøve godplassen takket jeg ja, og prøvde noen kast. Men jeg fikk ikke helt godfølelsen. Jeg foreslo å dra hjem, noe Petter var klar for. Han var veldig fornøyd med dagen.
1 kommentar
[…] Saken ble først publisert i spalten «Hammers fisketur» i Fiskeavisen. […]