Rømt oppdrettslaks er et stort problem for villaksen i Norge, og steril oppdrettsfisk kan være løsningen. Nå har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vurdert hvilke effekter steril oppdrettsfisk kan ha på biologisk mangfold.
Rømt oppdrettslaks kan krysse seg med villaksen, endre den genetisk, og gjøre bestandene mindre tilpasningsdyktige. Det øker sårbarheten for sykdom og miljøforandringer, og en mulig løsning kan være å bruke steril laks i oppdrett.
Triploidisering er den mest effektive metoden for å sterilisere fisk, men kan påvirke fiskenes velferd og helse. Flere andre teknikker er under utprøving, men det er for tidlig å si om når de eventuelt kan brukes i storskalaoppdrett.
Dette er hovedbudskapet i en kunnskapsoppsummering som VKM har gjort for Miljødirektoratet, hvor oppdraget var å vurdere positive og negative effekter av å bruke steril laksefisk i oppdrett.
Bakgrunn
Triploidisering, som innebærer å gi nybefruktede egg et hydrostatisk trykksjokk slik at de beholder et ekstra sett kromosomer, har så langt vært den eneste metoden testet i stor skala. Selv om den er effektiv, kan den medføre helse- og velferdsutfordringer for fisken.
VKM’s vurderinger
VKM har gjennomgått tilgjengelig kunnskap om metoder for produksjon av steril laksefisk. De har vurdert om disse metodene fungerer like bra eller bedre enn triploidisering, og om de har lavere sannsynlighet for dårlig fiskevelferd. VKM har også vurdert om oppdrettsfisk behandlet med andre steriliseringsmetoder utgjør en større eller mindre trussel mot villaksen enn tradisjonell oppdrettslaks.
VKM har sett på mulighetene for å videreutvikle triploidiseringsteknikken, og vurdert andre metoder som testes ut. Noen av disse er på laboratoriestadiet, mens andre nærmer seg forsøk med utsetting i sjø.
Metodene er delt inn i to grupper: de som forårsaker permanente endringer i genene (knock-out), og de som midlertidig blokkerer eller reduserer genaktiviteten (knock-down).
-Vi vurderer at metoder som forhindrer kjønnscelleutvikling gjennom midlertidige og ikke-arvelige endringer i genene ikke bare er trygge metoder, men også egnet for storskala bruk, sier Johanna Bodin, talsperson og medlem av faggruppen for genmodifiserte organismer i VKM.
Resultater
VKM konkluderer med at triploidisering fortsatt er den mest effektive metoden, og at det finnes muligheter for å videreutvikle metodikken gjennom målrettet avl og tilpasninger av hvordan fisken holdes. Tiltakene kan hjelpe med å løse utfordringene for fiskens helse og velferd.
Bruk av rene triploide hunnlinjer kan redusere noen av de andre utfordringene ved å forhindre gyteinteraksjoner i elver og redusere sykdomsoverføring til villaksen.
Alternative steriliseringsmetoder, som genredigering, vaksinering m.fl. er lovende, men fremdeles under utvikling. VKM vurderer at metoder som medfører permanente endringer i genomet til diploid fisk har en høyere iboende risiko enn metoder som kun påvirker genuttrykk.
