Hjem FiskeFluefiske Romeriksåsen 25.08-27.08.2017

Romeriksåsen 25.08-27.08.2017

Av Bård Hammer

For en ukes tid siden røyk Sunniva og jeg på et spontankjøp av hus i Holter. Huset er ikke ferdig enda, men jeg følte det eneste riktige å gjøre var å sjekke lokalområdet, Romeriksåsen. Jeg har en tidligere omtalt kollega som er glad i å gå tur. Han har gått romeriksåsen på kryss og tvers og jeg fikk med meg han som guide. Med nye jaktstøvler og nytt telt var jeg klar for en helg i marka.

Etter en svipptur innom optikeren for å hente to par nye briller, en kjapp pakkeseanse og en liten omvei for å slippe trafikk og hente Jan-Erik var vi på Romeriksåsen i syvtiden. Jeg har kjøpt nye jaktstøvler. Alfa Bukk. Disse har jeg siklet på et års tid, og endelig hadde jeg tatt meg råd til å kjøpe dem. Det var kanskje ikke så lurt å kaste de gamle traverne, for det var en produksjonsfeil på de nye støvlene. Et eller annet har dannet en klump innerst ved stortåa på høyre fot. Det var veldig ubehagelig og ganske vondt. Jeg har vært i kontakt med fjellsport.no som sender meg nye støvler sporenstreks. Topp service. Utover det satt støvlene som et skudd. De var så lette at det kjentes ut som om jeg hadde tapet fast et par lag bobleplast rundt føttene. Helt topp. Og jeg gleder meg til å få et par hvor jeg slipper å ha lyst til å hinke mesteparten av tiden.

Siden det ble såpass sent før vi kom oss avgårde og jeg gikk og sutra over den vonde tåa mi gikk vi ikke mer enn et par kilometer. Nå skal det sies at jeg ikke hadde vært så flink med pakkinga. Hugo hadde i overkant av fem kilo i kløvet sitt og jeg hadde 22,5 kilo. Det er for tung sekk for meg. Ihvertfall med noe som føles som en tegnestift i stortåa. Så en kort tur passet utmerket.

Pakkesel i solnedgang

Da vi fant en fin teltplass langs Storøyungen var det fram med det nye teltet. Jeg hadde på vårparten funnet ut at jeg ikke var så fornøyd med Helsport Nordmarka teltet mitt. Det var for tungt, lavt inni og jeg ville ha sideåpning. De lette teltene til Hilleberg, Helsport osv koster jo et garderobeskap med skjorter, så jeg hadde mysa litt på AliExpress. Der hadde jeg funnet et Naturehike telt jeg kunne tenke meg å prøve. Da jeg nylig fant det samme teltet til salgs i en nettbutikk i Norge til omtrent samme prisen hadde jeg ikke noe valg. Jeg hadde derfor med meg et Naturehike Taga 2. Med footprint og alle plugger og barduner veide jeg det inn til 1,45 kg, noe som kan slankes noen gram med å droppe seks av de medfølgende pluggene og bardunene. Det er ikke dårlig for et tomannstelt til 1299 spenn.

Teltet var latterlig lett å sette opp, men det var et skår i gleden; et lite rift i duken like ved åpningen. Det hadde ikke noe å si for helgen, men det var litt surt med et nytt telt. Jeg har selvfølgelig vært i kontakt med pakklett.no og han nølte ikke med å gi meg nytt telt. Topp service der også. Utover det var teltet finfint. Det var bare en duk, men med myggnetting på begge sider og i hode- og fotenden rant ikke kondensen ned i bunnen. Det hadde samlet seg en del kondens i toppen av teltet da jeg våknet, men når jeg omtrent måtte ha gardintrapp for å nå opp så var ikke det noe problem. Med bagasjerom på den ene siden og stor inngang med myggnetting på andre siden var det både praktisk og komfortabelt. Jeg lå og fablet om et michelangeloverk i taket da jeg lå der med Hugo snorkende ved siden av meg.

Nytt telt. Gammel vakthund

Håper vi sees igjen

Med sporadiske vak i det blikk stille vannet tok jeg frem favorittstanga: Xplorer Guide II #1 med en sage Click II og Barrio Smallstream 1wt. Jeg gadd ikke å ta på meg vaderne, og da blir det ofte vrient å komme ordentlig til. Med en stor maur på kastet jeg ut sånn ca der jeg hadde observert noen vak. En stor fisk var oppe omtrent en halvmeter fra flua mi. Om jeg hadde sjekka hadde nok pulsen vært faretruende høy, men jeg hadde vett på å følge med på den store mauren som lå i vannskorpa. Like etter tok den mauren min. Med et perfekt tilslag kjente jeg det dro godt i stanga før noe røyk. Det var knuten til flua som hadde røket. Sånt skal ikke skje. Og det skjer så alt for ofte. I etterkant innser jeg at jeg kanskje burde sjekket rundt meg om det var noen barn eller sarte religiøse mennesker i umiddelbar nærhet før jeg fortalte verden hva jeg synes om at lina røyk. Men det gjorde jeg ikke. Etter utblåsningen var det  bare å feste på en ny maur. Ikke lenge etterpå fikk jeg endelig inn en fin liten ørret. Etter en kjapp fotoseanse i håven svømte den videre. Håper jeg kan hilse på den igjen om noen hundre gram.

Da var det duka for pølser og øl. Kanskje ikke så rart sekken var tung med seks Clausthaler Pale Lager sammen med noen frosne pølser i en kjølebag under lokket. Med fyr på bålet og godt selskap gikk tiden fort frem til det var leggetid. Jeg pakket Hugo inn i fjellduken, stappet sov i ro i ørene og sluknet på et blunk.

Måtte prøve den nye stekepanna

I halv ni tiden var jeg oppe igjen. Det var ingen lyder i Jan-Erik, så jeg lot han ligge i teltet og tente primusen for å få meg noe kaffevann. Etter å ha tømt to presskanner og stekt to Hammers spesialsmørbrød (to brødskiver med baconost og pepperost imellom. Stekt med masse smør i panna) våknet Jan-Erik. Han var kaffetørst, så det var bare å starte primusen igjen. Han nøt en havregrøt med lokale blåbær til frokost.

Planen var egentlig å pakke sammen og gå videre, men jeg var ikke så hypp på å gå med tung sekk når jeg hadde den kjipe skoen, så vi bestemte oss for en dagstur. Jeg hadde noia for å legge fra meg alt fiskeutstyret i teltet, så Jan-Erik tok med sekken sin med mitt fiskeutstyr i. Stangtuben tok jeg på ryggen selv.  

Turen gikk rundt Storøyungen med en avstikker opp til Djupøyungen. Vi gikk i myr, lyng, kratt, sti, bekk og grusvei. Bortsett fra klumpen på tåa var støvlene utrolig gode. Jeg følte liksom at de var inngått etter en slik tur og det var synd å sende dem avgårde. Men de nye støvlene skal få smake litt Romeriksås til helgen.

Etter turen og litt mat var det på tide å fiske litt. Denne gangen rigga jeg #2 stanga, dro på meg vadebuksene og kom meg, ikke uten strabasiøsiteter, ut på en liten øy. Fisken vaket ganske sporadisk, og det virket som om de tok det som var å spise i og rett under overflata. Jeg satte på en ganske stor sort Adams Parachute. Etter kort tid var det en ørret som tok, men ikke ordentlig. Dette gjentok seg to ganger til. Det var da jævlig til kjip fisk oppi her. Da jeg hadde fått ut flua igjen etter at den tredje fisken ikke hadde tatt ordentlig hogg det på en rugg, men etter det upåklagelige tilslaget sto jeg der forfjamset med en veldig kort tippet uten flue i enden. Den hadde røket like under knuten til fortommen. Skal man gråte, le, banne eller gå og finne på noe annet når sånt skjer? Om jeg hadde hatt en stor flaske brennevin ville det kanskje være fristende å drikke for å glemme? Trist var det ihvertfall. Vel, uansett så hadde Adamsen noen brødre som lå igjen i boksen. Jeg fikk på ny tippet og ny flue. Men så kom vinden. Jeg prøvde litt med Caddis og med en Daddy Longlegs, men det var ikke noe action. Da var det på tide med en kaffepause. Med et ganske smertefullt tryn kom jeg meg tørr over på fastlandet og tusla bort til Jan-Erik.

Etter et par timer ga vinden seg og det var på tide å prøve seg på fiske igjen. Jeg slang ut en Adams like utenfor der vi satt, og det beit umiddelbart på ei lita flis. Godt tegn. Klok av skade tok jeg med meg en pinne jeg kunne bruke som vadestav slik at jeg kunne komme meg helskinnet over til øya igjen. Det tok ikke mange kast før jeg fikk en fin liten stekeørret. Den måtte bøte med livet før den uvitende var med på en fin fotoseanse. Så ble det helt dødt. Jeg sto en stund og kastet og ventet på at noe skulle skje, men det var bare å pakke sammen.


Siden jeg ikke hadde med noe krydder, og jeg er tilhenger av at alt kan gratineres, fylte jeg fisken med pepperost før jeg la den i panna. Jan-Erik hadde samlet ved til aftenens bål mens jeg fisket. Det ble et hyggelig kveldsmåltid ved bålet i skumringen.

Ørret med pepperost

Tiden går fort når man sitter ved bålet og babler. I ellevetiden var det tomt for ved og temperaturen hadde krøpet ned til seks grader. Da var det på tide å komme seg i soveposen.

Bålkos

Jeg våknet i åttetiden av at Hugo var klar for en ny dag og lå og stirret på meg. Da jeg kom meg ut av teltet angret jeg ikke på at jeg sto opp. Det var en trolsk stemning med tykk tåke og spindelvev dekket av dugg over alt. Det var nydelig. Tåken trakk seg langsomt tilbake og jeg kunne begynne å skimte skogen på andre siden av vannet. Det eneste som kunne gjøre det bedre var kaffe, så jeg fyra opp primusen.

God morgen, Storøyungen

Etter en lang frokost med noen liter kaffe. Tørking av telt, mer kaffe og pakking var det på tide å komme seg avgårde. Planen var å stikke innom bilen med bagasjen, for så å ta en liten sightseeing i området. Det var sol og varmt, og vi hadde en fin runde. Jeg skal på telttur med nevøen min neste helg, og fant en fin teltplass ved et vann det vaket ganske bra. Vestre Buvatn blir tilholdsstedet da.

Det var en flott helg i Romeriksåsen, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent i området. Kart er kjøpt inn og nye støvler står klare til helgen.  

    

 

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Accept Read More

Privacy & Cookies Policy