Hjem FiskeFluefiske Sjøørret i Vestfold 19.03.2017

Sjøørret i Vestfold 19.03.2017

Av Daniel

Så var det søndag igjen. Det er synd ikke fisk lager noe særlig lyd, annet enn når de vaker. Jeg kunne godt tenkt meg at vekkerklokken min hadde hatt fiskelyder. Ikke den rautinga fra ei ku som jeg har nå. Det er koselig med kubjeller og rauting, men jeg liker fisk bedre enn kuer. Ihvertfall å fange. Tenk å våkne til lyden av vakende fisk? Men siden jeg levde i en rosenrød sky av glede og tilfredshet etter gårsdagens fangst var kua på nattbordet et velkomment innslag i en søndag morgen. Eller formiddag om man skal være en flisespikker. I dag gikk nemlig ferden til Vestfold etter sjøørreten. Jeg skulle møte Eirik på den sedvanlige møteplassen i Drammen. Etter en alt for sen avreise legger jeg merke til at det er noe galt med termometeret bilen min. 2-3 grader kan da ikke stemme. Det var jo nærmest t-skjortevær i går?

Det viste seg at termometeret var riktig. Etter kort tid dukket Eirik og Kent opp og vi kjørte nedover. Det var mye folk ute og fiska på godplassene, så det tok litt tid før vi kom til et egnet sted man kunne fiske uten å trekke kølapp. Etter et “nei her er det grunt” til et håpefullt spørmål om det var noe særlig å bruke synkeline så jeg kunne få testa den nye Airflo synkelina mi på #6 stanga, og jeg hadde tidligere meg på at Cortland Clear Camo lina oppførte seg som en telefonledning i kaldt, vær dro jeg frem Streamstix Competitionstixstanga i #7 med Guideline Coastal lina.

Da vi var rigga klare og hadde tusla et lite stykke oppdaget vi at det lå en del is i bukta. Noen kompiser av Eirik og Kent hadde visstnok dratt opp mengder av fisk ved Sandefjord dagen før. Etter en kort meningsutveksling satte vi kursen mot Sandefjord. Da vi kom dit sto det tett med biler, men siden det er et stort område så skulle ikke det by på noe stort problem. Noe som var værre var isen som lå i bukta der det ble tatt en båtlast med sjøørret dagen før. Nesten så vi kunne hatt med isfiskeutstyret istedenfor.

Nuvel. Det var bare å tusle litt videre og komme seg uti. Jeg må si meg usedvanlig fornøyd med å ha gått til anskaffelse av neoprenvadere til sjøørretfiske. Det holder lenge med bare en tynn ullstilongs og to par ullsokker i det iskalde vannet. Etter få kast mente Eirik at det var en fisk som lugga. Like etterpå kjente jeg det samme. Det er sånt som hjelper på iveren, men dessverre ble det med det. Etter litt matpakke, kaffe og en prat med et par forbipasserende fluefiskere som heller ikke hadde fått noe dro vi tilbake. Vi stoppa et sted mellom Sandefjord og Drammen. Eirik tok seg en cowboystrekk i bilen mens Kent og jeg vada uti for å stå og dunke reker og streamere i en etterhvert ganske sterk og kald vind. Etter en veldig god stund hadde Eirik våkna og satte igeng med fiskinga. Da hadde jeg fått nok og takket for en fin dag og satte kursen hjemover.

Eirik med det nye slipset sitt

Jeg hadde kommet ca halvveis hjem da det tikka inn et bilde av Eirik med en tynn, men fin sjøørret. Jeg ble glad på hans vegne vel vitende om at det nok ikke hadde vært jeg som hadde tatt den om jeg hadde vært der. Jeg har vært med Eirik på tur før hvor han har dratt opp tre sjøørret før jeg har rigga stanga, og jeg får ikke fisk hele dagen. Det er vel et typisk eksempel på forskjellen på profesjonelle og uerfarne fiskere. Men det gir inspirasjon til å fortsette med denne fantastiske hobbyen. Neste helg sitter’n…

 

_-bård-_

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

[script_21]

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy