1
Vi i Fiskeavisen liker å hive oss med på tur når vi hører andre skal til spennende plasser.
Denne gangen fikk vi bli med Sas flyvefisken, en fiskegruppe i Sas, de skulle arrangere interscandinavisk konkurranse mellom Norge, Sverige og Danmark. Dette ga oss motivasjon, vi kunne jo ikke være dårligere en svensker og dansker?
Turen gikk denne gangen til Vilmarkssenteret Dæsbekken i Åsnes.
Det som er litt artig er at denne plassen skal selges, så ønsker du å eie ditt eget Vilmarkssenter har du muligheten til å kjøpe Dæsbekken.
Vi ankom fredag kveld og fikk i oss mye god mat å drikke. Vi måtte tidlig opp på lørdag og gjøre klar utstyret. Hadde allerede vært nede ved elvekanten å sett meg rundt, å prøvd å finne en taktikk, er jo tross alt en konkurranse. Når man er så heldig å blir invitert på noe slikt må man ta det seriøst. En god frokost senere, lørdag morgen samlet troppene seg. Det sto mellom Norge, Sverige og Danmark.
Start skuddet gikk kl. 10:00 og vi skulle fiske til kl. 17:00. Når skuddet gikk var det bare å sette turen oppover langs elva og etter en halv times tid fant jeg et lite stryk, å hadde fort i tankene at her var det fisk. Glup som jeg er var det en liten ørret og en liten harr, men harren var like stor som en lighter. Kan ikke si jeg var veldig fornøyd med fiske der. Jeg fisket meg oppover elven og ned, uten noe større fangst, var en del små harr som tok flua.
En stund senere kom jeg til et større stryk lengere opp i elva ved en Gapahuk. Tenkte for meg selv at hvis skal jeg få stor fisk, så er det her det skal skje. Jeg kaster for livet og prøver alle slags fluer, men uten hell. Hmm? Hva om jeg stiller med rett ved stryket å sender flua nedover, der må jeg greie å lure på noe, jeg vader ut i elva i håp om noe bedre fangst der. Kan ikke si det ble noe bedre. Så får jeg den “glupeste” ideen på lenge!. Jeg tenker jeg kan like godt krysse elva, for på andre siden står jo Martin (En av flere skribenter her på fiskeavisen.no).
Strømmen der jeg sto er var ikke så sterk tenkte jeg og vannet gikk bare opp til hoftene, så jeg tenkte at dette ikke er noe problem. Men, jeg må jo gjennom den sterkeste delen av stryket, og der stiger vannet rundt 15cm per skritt og en strømmen som blir jo bare sterkere. Jeg finner fort ut at dette kommer til å gå galt. Jeg står der å funderer om jeg skal ta et skritt tilbake eller satse på at alt går bra. Jeg var jo nesten over, og sta som jeg er skulle jeg over. Magefølsen tok feil og før jeg visste ordet av det lå jeg på svøm nedover. Panikken meldte seg og jeg begynte å kave for livet: Det slo meg at jeg kunne prøve å sette beina ned på bakken, og der sto jeg heldigvis. Sjokkert over det som hadde skjedd gikk jeg opp på elvebredden for å tørke i sola og fordøye det som nettopp hadde skjedd.
En times tørk og noen øl etter, (viktig med tidsfordriv), var det bare å ta på seg de våte klærene å forsette jakten på stor harren, som viste seg å ikke ha vokst siden jeg ramlet ut i elven.
Etter flere timers fiske etter små fisk, var det endelig over. Det var godt å komme seg tilbake til leiern å få varmen i seg.
Det viktigste er i hvertfall Norge kom på førsteplass, Sverige andre plass og Danmark på siste.
En liten harr tatt av Martin.
