Fotograf: Otte Bjelland
Otte Bjelland var egentlig på jakt etter merker fra storsei. Men da en stor brugde dukket opp, var han ikke vond å be.
Havforskningsinstituttet –
Havforsker Otte Bjelland gjenforteller øyeblikkene før han merker sin største brugde noensinne.
Årets haisommer var ikke like omfattende som fjorårets. Da merket vi hele 11 brugder og 4 håbranner ved hjelp av tips fra vår egen haitelefon.
I år var det ikke en gang haien som lokket Bjelland nordover. Det var storseien.
Men når sjansen først bød seg, sa han ikke nei.
På jakt etter brugde og seimerker
KV «Heimdal» lå til kai i Bodø, strategisk plassert i forhold til områdene hvor storsei ble merket i fjor, og hvor brugder er blitt rapportert.
Det var disse merkene fra storsei som var hovedårsaken til Bjelland tok kontakt med Kystvakten.
– Jeg spurte om jeg kunne bli med om bord hvis det var plass, og de svarte veldig kjapt: «Ja, vi venter på deg, hopp om bord!» Dette er helt unikt, å kunne organisere noe sånt på få timer, sier Bjelland.
Med Kystvakten på laget, satte Bjelland kurs mot områdene hvor også brugder tidligere hadde blitt merket og observert.
Første ryggfinnen
Midt på natten i Vestfjorden oppdaget laget en brugde.
– Da vi så brugden, var alle klare på to minutter, forteller Bjelland
De satte lettbåten på vannet med to unge lærlinger, som gjennomførte verneplikten i militæret, og Otte om bord.
Dessverre dykket brugden før de rakk å merke den. Det ble en bomtur.
En gigant
På torsdagen hadde KV «Heimdal» oppdrag med en annen etat, men Bjelland og laget hans fikk likevel muligheten til å lete langs Lofotveggen.
– Vi fikk en veldig stor dekning av området med kontinuerlig speiding fra utkikken på broen, sier Bjelland.
De vernepliktige på vakt satt høyt oppe med kikkert i perfekte observasjonsforhold.
Om kvelden oppdaget utkikken en haifinne vest for Skrova. Da var de i gang.
– Stanga vi bruker til å merke er to meter lang, og jeg prøvde å treffe helt nede på ryggen, men merket ville ikke sitte, sier Bjelland.
Kanskje de kunne få en ny sjanse hvis den kom opp igjen? Da fortsatte de å speide. Plutselig fikk de beskjed:
– Den er nå rett foran dere!
Endelig satt merket
Med litt trening på første forsøk, var nå farten på båten perfekt. De lå bak brugden, og måtte smøre seg med tålmodighet til riktig tidspunkt.
Kroppen på haien var to meter under vann, og den var rundt 10 meter lang.
Etter noen minutter fikk de sjansen. Raskt og presist fikk Bjelland merket brugden.
– Det var helt perfekt, sier Bjelland.
Dette var den største brugden vi har merket.
– Det var en stor opplevelse for de som var i båten å få komme så tett innpå en brugde av denne størrelsen. sier skipssjef KV «Heimdal», kapteinløytnant Erle Dimmen, og fortsetter:
– Oppdraget illustrerer hvor mye etatene kan få til når vi samarbeider godt og drar nytte av hverandres kompetanse.
Også den erfarne havforskeren ble begeistret av brugde-møtet.
– Det sterkeste for min del var å se uttrykket til de to lærlingene. Helt utrolig! Tenk å oppleve dette i førstegangstjenesten, sier Bjelland.
Begynner å se et mønster
Det store spørsmålet nå er om denne brugden følger de samme mønstrene som brugdene vi har merket tidligere år.
– Vi begynner å se et mønster, men det tar tid, og det er mye vi fortsatt ikke vet, sier Bjelland.
Den første brugden ble merket i 2022, og det trenges flere år for å samle nok data til å forstå adferden deres bedre.
– Når vi tar på oss slike utfordrende oppgaver, må vi være klar over at det vil ta tid å lære. Vi vil begynne å se resultater etter noen år, forklarer Bjelland.