Går du i en butikk som selger fiskeutstyr og sluker, så er det gjerne en jungel å velge i.
Bjarne Heyerdahl Sætrang– Bjarnesturblogg har gjort det litt enklere for deg å finne noen av ferskvannslukene du trenger for å lure ørreten, så derfor “Topp 5 ferskvannssluker”.
Bilder og tekst er fra Bjarne Heyerdahl Sætrang– Bjarnesturblogg
Å måtte velge ut de fem beste ferskvannsslukene mine er nesten en umulig oppgave. Jeg forsøker likevel.
Ofte får jeg spørsmål om farvorittsluken min, eller den jeg får mest fisk på. Ørret er det gjerne snakk om da. Like ofte som jeg får spørsmålet sliter jeg med å svare. Noen hemmelighet er det ikke, men det er ikke bare én sluk som utmerker seg, men flere. Noen fanger bedre når andre ikke gjør, og så er det kanskje motsatt neste gang. Mange av mine fiskevann er ofte humuspåvirket og litt grumsete. Ikke alltid god sikt. Dette kan gjøre at noen sluker fanger bedre enn andre.
Hvordan sluken “svømmer” i vannet, bevegelsen, betyr også mye tør jeg å påstå. Den må “leve”, men samtidig skille seg ut også, slik at ørreten blir interessert. Å gi sluken en urytmisk bevegelse kan være nøkkelen. Jeg bruker stangtuppen til å gi mer liv til sluken. Variér innsveivingshastigheten.
God ørretfanger!
Skulle jeg likevel forsøke å rangere de beste ørretfangerne mine, så må jeg ta et forbehold eller to først. De som velges ut her fanger godt her i mitt distrikt, i mine lokale fiskevann, og mange er som sagt ovenfor, ofte noe grumsete, med dårlig sikt. Det er i vann og ikke elv jeg bruker disse. Slukene er heller ikke nødvendigvis helt “freshe” når de best fanger fisk. Ofte ser jeg at det er slitte eksemplarer som ørreten tar.
Som mange blogglesere sikkert har fått med seg så modifiserer jeg også slukene mine noe. Når de er utslitt pusser jeg de opp igjen, med lakk og glitter m.m. og nye sluker får ofte et øye pålimt som ekstra blikkfang for fisken, kan man si
1#
Den sluken som nok plasseres på topp må være min egenmodifiserte svarte sluk, ofte er dette en møresild i 10g som jeg har lakkert opp igjen med svart lakk, glitter og øye. Litt rødt på denne, en liten flekk er heller ikke dumt. Min fiskekompis Frank har gitt denne navnet “Bjarnesilda”. Andre liknende slukformer benytter jeg også, som har en ganske lik svømmende gange i vannet som møresilda.
Det er nok i de vannene der det også er stingsild at denne fanger godt. Det er i disse vannene jeg også snart forsøker nettopp disse, og andre med samme form, men i annen farge.
Ørreten har tatt på Aura Flake 7g rød/kobber
Skal jeg driste meg med en nummer 2 på lista så tror jeg det blir Aura Flake i rød/kobber. Denne fisker jeg både i 12 og 7 gram. Ofte 7 gram i grunne viker. Jeg limer alltid et øye på disse når de er nye. Jeg har ikke ført statistikk, men jeg er ganske sikker på at med et øye så fanger den bedre. Det gjelder forsåvidt de fleste slukene.
2#
Aura Flake ble for noen år siden kåret til beste ferskvannssluk av Villmarksliv. Det var riktignok den grønne varianten. Den fisker godt den også, men kommer ikke på min topp 5-liste.
Nummer 3 på lista må bli møresilda igjen. Nødvendigvis ikke en helt ny, men aller helst en svært slitt versjon av denne:
3#
Denne møresilda fra Remen er alltid med i mitt slukskrin, og den blir bedre og bedre jo mer slitt den blir synes jeg. Et større øye limer jeg gjerne på med en gang den er ny. På begge sider.
En slitt møresild holografisk gull/rød har gitt kilosfangst
Lillauren kobber og rød plasserer jeg som nummer 4. Denne har fulgt meg sidene guttedagene. Fanger ofte ørret på mine turer. Samme form som Aura Flake, eller motsatt. Det er vel heller Aura Flake som har fått samme formen.
4#
Lillauren i 12 gram er alltid med til fjells. I lavlandet er den ofte brukt i 7 gram størrelse. Den svarte og gule utgaven kan jeg anbefale å teste til fjells.
En spinner kniper 5 plassen på lista. Litt feil kanskje, men har det ikke vært kjenning på noen av de fire første her, ja da er det ofte jeg forsøker denne ørretfangeren fra Sverige. Panter 10g i svart/gul eller svart/rød er alltid med på fisketurene.
5#
Formen på denne gjør den langtkastende og den spinner lett. Når den er utslitt, lakker jeg den opp igjen med svart lakk og har på glitter. Fungerer glitrende.
Utenfor topp 5, ja da er det flere som kunne nevnes, en av disse kaller Frank bare for julepynten. Grumsete vann eller iskaldt vårvann, ja da er det på med denne. Raske, små rykk, livlig gange kan trigge vårørreten.
Det er jo rart at disse skrekkelige fargene kan lokke fisken og man kan lure på hvorfor. Å ha én slik sluk i skrinet kan redde fisketuren fangstmessig. Utover våren er denne selvskreven.
Jeg har nevnt møreungen ved flere anledninger her på bloggen. Det er en ferskvannssluk man ikke skal kimse helt av med en veldig fin gange i vannet. Enda finere gange får den med en lettere enkeltkrok på, enn treblekroken den blir levert med.
Ørreten har tatt møreungen
Sluken kommer i mange varianter, men det er de i kobberfarger jeg har brukt mest og fått fine fangster på.
Møreungen Chili Pepper 7g til høyre
Noen vil sikkert reagere på at ingen sluker i blankt er med på min liste. Jo, en sluk med blankt og rødt er kanskje på tide å nevne; Sølvkrokens Spesial Classic 40, den med røde prikker, er jo en klassiker, men også Lillauren i blankt, rødt og grønt kan nevnes. For ikke snakke om møreungen igjen. Den blanke med røde prikker.
Det er som sagt vanskelig å velge den beste og det kan variere fra dag til dag, ja nesten fra time til time hvilken sluk som fanger best i et vann. Mange faktorer er med å bestemmer fangstresultatet. Også måten man får sluken til å gå i vannet er nok avgjørende for fangst eller ei.
Angående min opplisting her må det understrekes at dette er min erfaring fra lokale vann her jeg bor med de geografiske og klimatiske forholdene mine fiskevann befinner seg i.
De fleste ferskvannsslukene jeg har fisker jeg med enkeltkrok. Dette gir automatisk sluken en livligere gange ser jeg. Dette er også en faktor man kan ta med seg.
Så kan man jo spørre da: Hvilken sluk/spinner har du som leser dette ALLTID med i slukskrinet når du er etter ørreten.
Bilder og tekst er fra Bjarne Heyerdahl Sætrang– Bjarnesturblogg
