Foto: Sturla Brørs/ Miljødirektoratet
Nye forskrifter for fisket i Tanavassdraget er nå lagt ut på høring. Det foreslås at laksefisket i større grad enn tidligere reguleres etter hver bestands høstbare overskudd, og at lokale rettighetshavere prioriteres når fisket kan åpnes.
– Laksefisket i Tanavassdraget er en sentral del av den elvesamiske kulturen, og en fortsatt stenging av laksefisket er et inngripende tiltak. Jeg er opptatt av at både laksen og fiskekulturen skal overleve. Som ansvarlig myndighet har vi et ansvar for å ivareta grunnleggende rettigheter, og det gjelder både retten til kulturutøvelse og en bærekraftig natur. Disse rettighetene er like sterke for kommende som for nålevende generasjoner, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Norge og Finland signerte i desember nye fiskeregler for Tanavassdraget. Reglene skal gjelde på Tanavassdragets grenseelvstrekning fra fiskesesongen 2024, og erstatter fiskereglene som ble tatt inn i Tanaavtalen i 2016. De nye bilaterale fiskereglene iverksettes på norsk side gjennom de tre forskriftene som nå sendes på høring.
I forslag til forskriftene om fisket på grenseelvstrekningen og nedre norske del av vassdraget innføres den nye grunnregelen for laksefisket. Grunnregelen innebærer at fisket i større grad enn tidligere reguleres etter hver bestands høstbare overskudd. Det vil kunne åpnes for et begrenset fiske når mindre enn 20 prosent av laksen som til enhver tid befinner seg i elva tilhører bestander som er vurdert å være i rød bestandskategori og som derfor er veldig svake. Når det åpnes for et fiske vil dette reguleres etter kvoter og ikke etter fisketid slik det har vært gjort tidligere. Den nye grunnregelen sikrer at lokale rettighetshavere prioriteres når fisket kan åpnes, og de skal da også være med å fordele fangstkvotene.
– Vi ser nå at stansen i laksefisket har hatt en positiv effekt på flere av de svakeste bestandene i Tanavassdraget. Det er gode nyheter, men dessverre er vi likevel fortsatt et godt stykke unna et høstbart overskudd, og det er derfor ikke grunnlag for å åpne for noe laksefiske i Tanavassdraget i 2024, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Den samlede gytelaksmengden i Tanavassdraget har økt som følge av stengingen i laksefisket. I selve Tanaelva og de øvre sideelvene hvor bestandene er svakest, har gytelaksbestandene økt mellom 21 og 42 prosent.
Ønsker innspill
I forskrift for fiske i de norske sidevassdragene foreslås en enklere grunnregel, siden dette fisket i all hovedsak ikke er et fiske på blandede bestander. Også her skal fisket imidlertid baseres på det høstbare overskuddet bestandene produserer.
– Årsakene til at det står dårlig til med laksebestandene i Tanavassdraget er mange, derfor må vi vurdere alle tiltak som kan bedre situasjonen i selve elva. Vi ønsker derfor mange konstruktive innspill i denne høringsrunden, som kan bidra til vårt felles mål, nemlig at vi får sterke og stabile laksebestander tilbake i Tanavassdraget, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Forskriftene viderefører fisket etter andre arter enn laks og sjørøye slik det har vært praktisert de siste årene. For lokalbefolkningen kan dette fisket foregå både fra strand og fra båt. Det åpnes for fiske med småmaskede garn i begynnelsen og slutten av fiskesesongen. I øvre deler av vassdraget er dette fisket åpent hele sesongen. Stangfisket etter andre arter kan også foregå hele sesongen.
I tillegg er det tilrettelagt for at lokalbefolkningen enklere kan bidra i uttaksfisket etter pukkellaks. Det foreslås også en ordning med deltakerkort i garnfisket, som gir mulighet for å bistå en laksebreveier i garnfisket.