Hjem Fiske Bittevillig storsei på isen

Bittevillig storsei på isen

Av Redaksjonen

Gjennom generasjoner har familien til Chris Håkon Gudvangen Reistad fisket på et nes langs fjorden, innerst i Samnanger utenfor Bergen. Løpet av årene har de funnet de virkelige god plassene. Noe som ga virkelig resultater under denne turen.

– Oldefar min, farfar og min far, har alltid vært fiskeinteressert. Gjennom alle disse generasjonene, har vi bodd på et nes langs fjorden innerst i Samnanger utenfor Bergen. Gjennom disse generasjonene har mange fiskeplasser i fjorden gått i arv. I går kveld bestemte jeg og min far oss, for å prøve ut en «hule» i sjøbunnen, hvor det tidligere stod stor torsk, forteller Reistad.

Ofte når man skal fiske torsk, så er det vanlig å få bifangster som lyr og sei.

– Denne dagen skulle vi fiske på mellom 50 og 60 meters dybde. Vi fisket med pilk og opphengere med Tobis imitasjon. Dette er en selvlysende pilk. De første 10 minuttene var rolige, men så sa det plutselig pang. Først trodde vi det var en sværing, men det viser seg etter hvert å være to sei på 4-5 kg hver. Deretter går alarmen og det biter og biter, det kommer store mengder sultne sei, som nok er inne fra havet for å gyte. Fiskebn er fulle av rogn. Største seien ble målt til 10,4kg. Resten ligger mellom 3 og 7 kg. Det ble vel 8-9 stk i den klassen, forteller Reistad.

Fiskerne som ikke hadde forventet så god fangst, hadde med seg bare handleposer for å ha fangsten i.

– Vi hadde bare med oss en handlepose, så vi måtte tømme sekken for å få med oss all fisken hjem. Fisken blir delt ut til venner og familie dagen etterpå. Så tar vi en god del selv selvsagt, forteller Reistad.

Fiskeavisen måtte høre med Reistad, om han hadde noen tips til andre isfiskere som hadde lyst til å prøve seg på storseien på isen.

– Årsaken til at vi lykkes, er valg av plass. Det er det samme med isfiske, som fiske fra land og båt, du må være på riktig sted. Da kan det ofte smelle pen og stor fisk på.

– Det handler mye om erfaring, samt det å sette seg inn i terreng og bunnforhold. Det er smart å fiske med noe som tiltrekker fisken(lys, bevegelse og imitasjoner av fisker), muligens tid på døgnet, og en god dose flaks.

– Men mest av alt kanskje tålmodighet og lidenskap. Det å sette seg inn i sjøkartet og lese fjorden. Det har ofte vært greien for meg. Å gjøre det grove forarbeidet, øker ofte sjansene betraktelig for stor og god fangst.

Fiskerne kunne ha dratt opp mye mer, men noen ganger kan det være greit å gi seg selv om fiskebetet er godt.

– Vi kunne nok dratt opp dobbelt så mange, om vi hadde hatt lyst og tid. Det gjør vondt å avslutte fiske, når kveldsbetet leverer så til de grader. Denne gangen hadde vi rett og slett ikke nok å bære med.

– Det skal sies at dette var morsomt, og det gjør opp for mange bomturer. Det er jo slike opplevelser man lever for, og husker resten av livet. Og sikkert derfor jeg bruker mye tid i forkant av de fleste fisketurer, forteller Reistad.

Fiskerne likte også at seien ikke hadde beitet utenfor noe oppdrettsanlegg, kvaliteten på fisken var utmerket.

– Seien var pen og ren i kjøttet, og den så ut til å være i god kondisjon.

Reistad er også veldig takknemlig for at hans far har delt denne fantastiske lidenskapen og hobbyen med han.

– Å dele disse opplevelsene med far, var også en fin opplevelse. Det er mye takket være han, at jeg har endt opp med fiske som lidenskap. Han var flink til å ta meg med på fiske som liten. Ikke for lange og ikke tunge turer. Der ligger nok nøkkelen i tidlig alder. Og det prøver jeg å videreføre til min egen sønn. Hans store drøm er å fiske breiflabb så kanskje det lykkes en gang i løpet av livet, avslutter Reistad.

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

[script_24]

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy