Thorbjørn har kjøpt seg ny stang til sjøørretfiske. En #6 Orvis Helios2. En nydelig stang som han så vidt meg bekjent kun har fått prøvd en gang i romjulen. Så han var ivrig når det skulle se ut til å bli fiskevær i helgen. Han fikk godkjenning av Steinar til å ta med meg til “fiskegarantiplassen”, jeg fikk ok fra Sunniva. Da var det vanskelig å si nei. Endelig skulle jeg få sjøørret!
Thorbjørn snakket om at det var best å være der ved soloppgang. “Bankersplassen” var visst best på den tiden av døgnet, men det var uaktuelt for min del. Eneste som er bankers eller garantert klokken seks om morgenen på en søndag er at jeg sover. Jeg var villig til å sette klokka på 09:00 og være nede i byen i tidraget. Det var greit.
Så klokken ringte, eller kuene rautet som de gjør på min vekkerklokke, 09:00. Etter en 20 minutters seanse på ramma for å bli kvitt gårsdagens overspising av taco var jeg sent ute. Men laget matpakke, kaffe og luftet bikkjene på kort tid og var ikke mer enn et kvarter forsinket avgårde. Det føltes litt rart ut å kjøre fra Holter hvor det ligger over en meter snø med et fint 20 cm lag med fersk hvit faenskap av samme sort fra natten. Men vi skulle jo sørover. Jeg er egentlig glad i snø, men i begrensede mengder og helst ferdig måkt.
På gjensyn, snø
Fra -3 grader så var det +1 i hovedstaden da jeg plukket opp Thorbjørn. Vi bablet i vei og før jeg visste ordet av det så var vi fremme. +5 sto det på termometeret, og det var nesten ikke vind. Vi kledde på oss og rigga stenger. Jeg valgte synk3 snøret for å komme litt ned under den kalde overflaten. Og vi tusla nedover til vannet.
Thorbjørn er i siget
Det lå is på overflaten i en fin bukt, men ellers var det et nydelig område. Vi fisket oss utover. Solen tittet frem og det var en nydelig dag. Etter en del timer hadde hverken Thorbjørn eller jeg engang hatt kontakt med fisk, og jeg begynte å bli lei. Hva var dette for en “fiskegarantiplass”? Jeg følte meg lurt.
Når man er litt lei så blir det tatt bilder
Vi bestemte oss for å stikke til et annet sted. Tilbake til bilen, kjørte litt og i det vi kom ut av bilen traff vi en Østeuropeer med fiskestang. Ikke fluestang, men vi nedverdiget oss til å prate med han likevel. Han hadde fått en sjøørret på 1,7 kilo dagen før. Ikke rart han var lysten på å prate. Om jeg hadde fått en sjøørret på 1,7 kilo hadde jeg skrevet det med spraylakk på bilen.
Har ikke gitt opp håpet enda
Så vi fisket litt i området der også. Fisken var like fraværende og Thorbjørn ville utfordre allemansretten med å klatre rundt et gjerde som gikk et godt stykke ut i vannet. Jeg sto klar med kameraet for å få en hit på “failarmy”, men det gikk bra. Jeg ble lei igjen og skiftet til en sort wooly bugger med rødt hode som solnedgangsflue. Den forble urørt av fiskemunn.
Thorbjørn utfordrer allemansretten
Vi pakket til slutt sammen og dro hjemover. Oppgitt over at vi ikke hadde fått fisk, men fornøyd med å ha kommet oss ut på fisketur. Og det hadde vært en nydelig dag i Østfold.
En fin plass, men det var ikke sjøørreten enig i
