En sommerdag for mange år siden kjente jeg trangen etter å reise til fjells. Jeg var rastløs og kastearmen ba seg pent om å bli brukt. Jeg fikk min far til å kjøre meg til fjells, så langt opp det er mulig å komme med bil. Derifra gikk jeg i noen timer før jeg snublet over et lite tjern. Jeg begynte å bli sliten i beina og været begynte å bli dårlig. Bare for moroskyld kastet jeg over til den andre siden og sveivet sakte inn. Plutselig kjente jeg motstand i sluken, men det var kortvarig. Dette kjentes mer livlig ut enn stein, så jeg prøvde igjen. Da satt den! En flott ørret på 1.5 kilo. Jeg var skjelven. Aldri før hadde jeg fått så stor ørret. Fisken ble satt kjapt ut igjen.
Et par dager senere, på veien hjem, kom jeg over dette vannet igjen. På det andre kastet satt fisken. Denne ble veid til 1.3 kilo. Vannet var ikke større enn parkeringsplassen på den lokale Rema 1000 butikken, så det var meget overraskende at det fantes flere såpass store fisker der.
I ettertid har jeg oppsøkt vannet en rekke ganger. Dette etter at jeg ble omdøpt fra slukfisker til fluefisker. Etter å ha lest fluefiskerens håndbok av Lars og Lars var jeg klar til å prøve på nytt. Først ble det prøvd flere kjente tørrfluer. Streaking caddies, superpuppan og daddy long leng. Ingen av disse lokket til seg fisk. Kunne vannet være utfisket siden sist? Jeg byttet over til en March brown og etter et par kast fikk jeg se noe som fortsatt sitter klistret i hodet mitt den dag i dag. En gullbar av en ørret fulgte etter flua. Det er vanskelig å anslå vekt, men utifra en fluefiskers øyemål vil jeg anslå at fisken veide et sted mellom 2 – 3 kilo.
Siden denne gang har jeg vært der oppe flere ganger, men aldri fått fisk. Det er langt å gå så jeg begynner ofte med å sette meg ned for å overvåke vannet litt. Hver gang har jeg sett vak og tegn til liv, så fisk er det der, enn så lenge. For dette er et meget sårbart vann som lett kan fiskes ut. I dette vannet er det helt klart satt ut fisk en gang i tiden, så det er ikke mange fiskene i vannet, men fisken som er der er stor. Slike vann er en fluefiskers drøm og kortene sitter tett om brystet hos alle som kommer over slike mirakelvann. Jeg har trasket rundt i fjellet i mange år, men aldri tråkket over et vann av slike dimensjoner. Hvis noen skulle kjenne seg igjen og finne frem til vannet så ber jeg om at fisken settes pent ut igjen. Slike perler er sjeldne, i alle fall i dette lokalmiljøet, så hvis man som fluefisker skal ha et godvann å dra til, så bør det tas vare på. Det gir tross alt mer glede å kjøre en 2 kilos fisk, for så å sette den ut igjen og da komme igjen noen år senere å kjøre en 3 kilos, mot å kakke den i hode å la den ligge i en fryseboks. Dette gjelder ikke bare dette vannet, men genrelt. Hvis man finner en pytt på størrelse med parkeringsplassen til Rema og får 2 kilos fisk, så skjønner man at dette er et sårbart vann. Får man storfisk i et vann på størrelse med hele varehuset, så er saken en annen.
Oppdagelsen av vannet ble gjort en stund før jeg begynte å ta filmkameraet med meg på fisketur. De siste par årene har jeg hatt kameraet meg meg i håp om å få en storfisk på film. Jeg har enda ikke fått fisken, men den dagen skal komme. Til våren skal jeg igjen opp å prøve!
Av: Torogthor.no
