Hjem Fiske Forsiktig optimisme etter årets gytefisktelling i Raumavassdraget

Forsiktig optimisme etter årets gytefisktelling i Raumavassdraget

Av Redaksjonen

Gytefisktelling i Rauma høsten 2021. Dette gjøres ved hjelp av blant annet såkalt drivtelling der man svømmer nedstrøms på linje i elva og teller gytefisk av sjøørret og laks underveis. Foto: Shane Colvin.

I 2019 var det friskmelding, feiring og fest i da Raumavassdraget ble erklært fri for den laksedrepende parasitten Gyrodactylus salaris. For tiden pågår et langsiktig arbeid med å tilbakeføre og bygge opp de særegne lakse- og ørretstammene i området. Så langt går arbeidet rett vei, men det er viktig at reglene om begrenset fiske overholdes. (Videointervju med prosjektleder litt lenger ned i saken)

VETERINÆRINSTITUTTET

–Etter at Veterinærinstituttet gjennomførte oppdraget med den siste rotenonbehandlingen i 2014, har vi hvert år satt ut yngel og befruktede egg fra levende genbank, forteller Mari B. Skjøstad som er prosjektleder for reetableringsarbeidet i Rauma og forsker ved Veterinærinstituttet.

Materialet som har vært satt ut er gravd ned i elvegrusen til klekking i elva, og stammer fra stedegen opphavsfisk fanget i samme elv i årene før bekjempelse av parasitten G. salaris. Slik sikres det at bestandens egenart og genetiske tilpasninger utviklet over tusener av år blir ivaretatt og igjen kommer tilbake til elvene.

– Reetableringen av fiskestammene som pågår i Raumavassdraget er en særdeles viktig oppgave som vil bidra til at Rauma igjen blir en attraktiv fiskeelv. Det er derfor godt å se at reetableringsarbeidet går riktige veien, sier Landbruks- og matminister Sandra Borch. – Når elvene i området igjen har fått bygget opp bærekraftige ørret- og laksestammer, vil det få stor betydning for reiseliv, sysselsetting og verdiskapning lokalt.

Årets gytefisktelling og ungfiskundersøkelse viser økt andel naturlig gyting, men lite mellomlaks

I fjor var siste året der det ble satt ut lakseyngel for de fleste elvene i området.

For å følge med på utviklingen av elvene, gjennomfører Veterinærinstituttet et årlig tetthetsfiske for å følge utviklingen av ungfisk i elva.

–Vi merker all rogn og yngel som settes ut med et fargestoff som gir et merke i otolitten til fisken. På denne måten kan vi dokumentere hvor stor andel av undersøkt fisk som kommer fra utsettingene våre, og hvor mange som er avkom av naturlig gyting i elva, forteller Skjøstad.

Resultatene så langt viser at andelen avkom fra naturlig gyting i elva, gradvis øker utover i reetableringsprosjektet. Det er et godt tegn og i tråd med målet som er å bygge bærekraftige, naturlige bestander som klarer stå på egne ben. Samtidig viste tellingen i 2021 at det var urovekkende lite mellomlaks denne sesongen. Det betyr at det er mindre volum av rogn i vassdraget enn det som er ønskelig.

–Det er derfor viktig at reglene forvaltninga setter for fisket ikke legger opp til et for stort uttak av fisk, og at sportsfiskerne overholder reglene forvaltninga har satt – ellers vil det kunne bli en trist utvikling, sier Skjøstad.

Nå som de tidligste årsklassene fra prosjektet har vokst opp, dratt til havs og for alvor begynt å vende hjem for å gyte, gjennomfører forskerne ved Veterinærinstituttet også tellinger ved å snorkle i vassdraget. I år har de foretatt det som kalles drivtelling på strekninger i Rauma tilsvarende 40 % av lakseførende strekning, samt på omtrent halvparten av lakseførende strekning av elva Isa. Metoden består av at man utstyrt med våtdrakt, maske og snorkel og svømmer og driver nedover elva i formasjon, og teller gytefisk av sjøørret og laks underveis.

I tillegg har de foretatt lystelling på kveldstid i Innfjordelva.

–Ved lystelling går vi manngard oppover elva med sterke lys som paralyserer fisken slik at vi kan notere oss art, størrelse og kjønn, sier Skjøstad. -Vi kan også da ta skjellprøver og lengdemål ved hjelp av skånsom håndtering med håv.

Dette får vi ikke til under drivtelling. Både drivtelling og lystelling gir oss en indikasjon på hvordan det står til med gytebestanden i vassdragene.

–Det vi har sett de siste årene, er at pilene peker jevnt og trutt oppover for ørret- og laksebestanden i Rauma elv og vi ser en god del fisk, både laks og sjøørret. Det er oppløftende, sier hun. – Men for at denne trenden skal kunne fortsette er det desto viktig at man er forsiktige med uttak av fisk i sportsfisket.  Det er viktig å påse at særlig hunnlaksen, som nå returnerer som mellomlaks og storlaks, får gyte. Det er denne fisken som bærer mest rogn, og ett for stort uttak vil derfor kunne ha store konsekvenser for oppnåelsen av gytebestandsmålet.

Mye gjenstår fortsatt for reetableringen

Neste år vil all rogn som klekkes i Rauma utelukkende stamme fra naturlig reproduksjonen av laks i elva, altså uten utsett av rogn og yngel.  Men fortsatt gjenstår mye arbeid i reetableringsprosjektet. Eksempelvis gjenstår mange år med utsetting av ørret igjen i enkelte av elvene i Raumaregionen.

–Reetableringsprosjektet skal sørge for gjenoppbygging av tilsammen åtte stedegne bestander av laks og sjøørret i regionen. I dette arbeidet er genbankene Herje, Hamre og Haukvik sentrale for å sikre avkom med god helse, god genetisk variasjon og god fiskevelferd slik at fisken får en god start på livet

Arbeidet med å reetablere laksestammen i Raumaregionen skjer under prosjektledelse av Veterinærinstituttet og på oppdrag fra Miljødirektoratet med Fylkesmannen som tiltakshaver.

Faktaboks om Raumavassdraget og Gyrodactylus salaris

  • 1980 -Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble oppdaget i Raumavassdraget 1980. Fangstene falt dramatisk.
  • 1993 ble vassdraget behandlet med rotenon. Etter behandlingen ble det satt ut store mengder lakseyngel.
  • 1996 Parasitten ble pånytt påvist i Rauma i oktober
  • 2013 og 2014 vassdraget på nytt rotenonbehandlet
  • 2015 Reetableringsarbeidet etter andre behandling startet opp og pågår fortsatt 2019 Raumavassdraget friskmeldt for parasitten

Reetableringsarbeidet tar tid

Raumaregionen er bare én av mange regioner hvor Veterinærinstituttet har en hovedrolle i bevaring og reetablering av vill anadrom laksefisk. Ved å sette tilbake frisk fisk som stammer fra de respektive elvene, sikres genetisk bredde og en god start for fiskehelsen. Målet er levedyktige og naturlig bærekraftige bestander i vassdragene.

Reetablering av anadrome fiskebestander er et langsiktig tiltak med en tidshorisont på fem til ti år. Tiltaket skal så langt det er mulig baseres på bruk av lokale fiskestammer.  I tre til fem år før reetableringen kan starte tas befruktet rogn fra godkjent lokal stamfisk inn i genbank for vill laks. På denne måten opparbeides det et tilstrekkelig antall stamfisk med godkjent genetikk og ønsket genetisk bredde før reetableringen starter. Produksjon av rogn og fisk til utsett baserer seg på stamfisk i levende genbank, men suppleres også med melke fra frossen genbank.

Veterinærinstituttets rolle i bevaring og reetablering av fiskebestander

Veterinærinstituttet er nasjonalt kompetansesenter for landets genbankvirksomhet, bevaring og reetablering av fiskebestander. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Veterinærinstituttet prosjektledelsen og koordineringsansvaret for reetablering- og bevaringsarbeidet i Raumaregionen. Arbeidsoppgaver gjennomføres i henhold til faglige målsetninger gitt av Miljødirektoratet, beslutninger tatt av koordineringsgruppa og faglige vurderinger gjort av Veterinærinstituttet.

Reetableringsarbeidet er instituttets ansvar. Dette innebærer å koordinere og kvalitetssikre det praktiske arbeidet med utsettingsmaterialet og føre kontroll med utviklingen i prosjektet og endelig måloppnåelse. Oppgavene vil blant annet være å trekke inn og lære opp lokalt personell i arbeidet, planlegge, lede og kvalitetssikre gjennomføringen og dokumentere effekter av gjennomførte tiltak.

Les tidligere sak om friskmeldingen av Rauma 

Fakta om Gyrodactylus salaris 

Les om friskmeldingsprogrammet

Les om bevaring og reetablering av fiskebestander 

Kort video om genbanken i Herje 

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy