Tekst og bilder: Nina Meyer
Siden jeg var ungdom, har jeg vært ivrig på sjø-ørret fiske, først og fremst i hav og fjord på Helgelandskysten. Har også tatt røye på isfiske, og ørret i småelver lokalt. I mange år har jeg drømt om å fiske laks i Namsen, elvenes dronning. Laksefiske er liksom en helt egen greie, en slags hemmelig verden, med et eget språk og sett av normer. Jeg liker helst å vite hva jeg driver med, så å tre inn i denne verdenen var rett å slett litt skummelt.
I påsken begynte jeg å gjøre research på nett om Namsen og muligheter for overnatting, fiske og ikke minst opplæring. Det var virkelig mye å sette seg inn i, og ganske uoversiktlig. Hadde det ikke vært for min hjelpsomme fiskenabo, hadde jeg antagelig gitt opp i myldret av vald, soner, regler og gårder. Jeg sendte e-poster til et knippe tilbydere, og til slutt sto det mellom et opphold på Namsentunet eller Grande gård.
På grunn av koronareiserestriksjoner og påfølgende avbestillinger fra folk fra utlandet, var det faktisk litt ledig både her og der. Namsentunet tok kontakt med oss på telefon, og ut fra våre ønsker skreddersydde de et opplegg for oss der. De lovte oss god veiledning, og de virket oppriktig interessert i å rekruttere nye laksefiskere. Det var kanskje det som gjorde at vi valgte å dra dit. De sørget også for innkjøp av diverse fiskeutstyr fra sportsbutikken på Grong, som sto klart da vi ankom.
De to første dagene hadde vi leid båt, og jeg var første mann ut, sammen med egen roer. Roeren som underviser på sportsfiskelinja på Grong videregående, og hans pedagogiske evner kom godt med når en nysgjerrig amatør skulle ut og prøve harlingfiske for første gang. Mens han tråklet elva med imponerende teknikk, haglet spørsmål fra meg rundt forholdene lokalt i elva, fiskemetoder, laksens livsløp, fiskeregler osv. Han viste meg også fine plasser for landfiske, som vi skulle prøve senere i uka.
Leste du saken om nybegynneren som fikk storlaks på 20 kg første kvelden.
Men samtalen skulle ikke vare så lenge før vi fikk annet å tenke på. Allerede 15 minutter etter vi dro fra land, bet det på den ene wobbleren. Vi befant oss da litt nedenfor Kvitflekken, som ligger ca midt i valdet Mediå/Fossland. – Flustang inn, neste stang inn, SÅ kan du begynne å jobbe med laksen, forklarte han. Jeg klarte å beholde roen, kanskje fordi jeg fikk litt sjokk over hvor fort dette gikk, kanskje fordi jeg ikke ante at det var en storlaks på 10.4 kg i andre enden. Han la til i elvebredden, og etter bare 15 minutter var min første laks i håven. Fisken var ikke spesielt interessert i å dra noe sted, så det gikk overraskende lett. Det var rørende å se hvordan han behandlet fisken med respekt, da han la den ærbødig i en seng av selje i dørken av trebåten.
Neste dag fikk jeg en på 5.1 og 0.8 på samme type fiske. Den minste på flue. 5-kilosen var en rømt oppdrettslaks, som bet på samme wobbler som sist. Da vi kom til tunet gikk guiden gjennom kjennetegn for å skille oppdrett fra villaks. Ny læring.
Når det gjelder harlingfisket, så følte jeg liksom ikke helt at fangsten jeg fikk var min egen fortjeneste, selv om jeg landet alle tre selv. Generelt er det jo vanskelig å se andre arbeide hardt, uten å hjelpe til. Det kjente jeg litt på, da Jan rodde og jeg satt der og bare ventet på at fisken skulle hugge til. – Men sånn er det bare, dette fisket, forklarte han. Og det var jo veldig stor stas, å flyte rundt på elva og nyte naturen fra en ukjent vinkel, og samtidig dra inn fisk på hver tur. Jeg gjør det lett igjen, for å si det sånn! Tross kostnadene som følger med på å leie både båt og roer.
Jeg reiste til tunet sammen med min sønn Johannes, på 13 år. Litt av målet med turen, var å få han mer hekta på fiske, sånn at vi kan ha denne felles interessen med oss videre i livet. Han var glad på mine vegne for storfangsten, men det er ikke vanskelig å forstå at han var litt misunnelig, og gjerne skulle dratt opp noe selv. Han overtok resten av tiden med roer. Kvoten min var likevel tatt denne dagen. Og så, endelig på dag 2 fikk Johannes opp en blank og fin nygått laks på 2.2 kg. Hurra!
På dag 3 hadde vi landguide et par timer. Guiden kjørte oss rundt, slik at vi fikk inspisere gode landplasser i valdene Namsentunet disponerer. Mer nøyaktig sjekket vi ut Spruten i Nedre Mediå, og Olehus og Blankhøla i Mediå/Fossland. Vi øvde også litt på teknikker for fiske med sluk i stryk og sterk strøm.
Etter lunsj dro vi på vårt første fiske helt alene. Vet ikke om vi hadde helt trua på dette, etter stor suksess med båt. Vi valgte Blankhøla, da det er ganske lett å fiske her og også et fint sted å fyre opp bål og lage middag ute. Jeg kastet opp i stryket som kommer fra Kvitsteinsoddo, og pilket sluken ned til Blankhøla. I det jeg stopper og skal la sluken danse litt i strømmen hugger det til. Motrykket skjedde instinktivt, og på null komma niks var mange meter snøre på tur ned elva. Dette hadde jeg hørt og lest om! Nå skulle jeg endelig få en ordentlig fight. Samtidig som jeg holdt på, ba jeg Johannes om å øve med hoven, slik guidene hadde vist oss. Denne laksen skulle vi klare å få opp sammen. Etter en halvtime med innsveiving og utras, godt innbakt i bannskap og små hyl, fikk Johannes på en utmerket måte laksen i hoven. Jeg slang fra meg stanga, og så jublet vi litt på berget, hoppende med hoven mellom oss. Kakk, bløgg og blø ut i vannet. Nå fikk vi bruk for alt vi hadde lært. For en mestringsfølelse!
Les også om hvordan du håndterer fisken du skal spise.
Siste dagen tilbrakte vi også på Blankhøla. I løpet av få kast bet storlaksen på igjen, nøyaktig på samme sted. Men denne gangen hadde jeg antagelig for mye brems på, og for lite krefter igjen i armene. Johannes hadde gått ned til kanten av stryket ovenfor Olehus, og hørte ikke at jeg ropte. Etter 5 min mistet jeg den. Det var nok den nye sjefen i høla som hilset på. Og den var IKKE liten…
Vi har hatt et fantastisk opphold på Namsentunet. Selve stedet er idyllisk i seg selv, for ikke å snakke om den gode maten og de trivelige folkene. Men det viktigste: Vi har lært så mye, vi fikk laks og er kjempeinspirert til å fortsette.
Jeg har allerede kjøpt meg et fiskekort i Vefsna til uken, og fluefiskekurs står på ønskelista!
Du kan følge Nina og Johannes på Instagram.
