Spredning av fremmede fiskearter er en av de mest alvorlige truslene mot stedegne fiskearter og annet biologisk mangfold i ferskvann.
I en ny rapport fra NINA kommer det frem at det i en periode på åtte år innrapportert 287 spredningshendelser.
I perioden 2013-2020 er hendelser av spredning av fremmed ferskvannsfisk overvåket av Norsk institutt for naturforskning, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Informasjon om hendelser har de hentet fra flere ulike kilder, blant annet respons fra publikum, Norges jeger og fiskerforbund, Statsforvalteren og Statens naturoppsyn.
Totalt er det i perioden rapportert om 287 spredningshendelser av fremmed ferskvannsfisk. Observasjonene er fordelt på 12 arter som regnes som fremmed i deler av landet, ni arter som regnes som fremmed i hele landet, og tre hybrider eller varianter.
Karpe, gjedde og ørekyt er fiskeartene med flest spredningshendelser.
Karpe har hatt flest spredningshendelser med 38, hvorav 20 tilfeller var i Telemark. I tillegg har det vært spredning av karpe i sju andre fylker.
Gjedde er registrert med 36 spredningshendelser med flest i Oppland, Sør-Trøndelag, Telemark og Rogaland.
Ørekyt er registrert med 35 hendelser med flest i Telemark, Møre og Romsdal og Oppland. I tillegg har det vært spredning av ørekyt i 11 andre fylker.
Sørv er registrert med 31 hendelser, med flest tilfeller i Aust-Agder og VestAgder. I tillegg har det vært spredning av sørv i fem andre fylker.
Suter er registrert med 28 hendelser, med flest tilfeller i Aust-Agder og Buskerud. I tillegg er det ny spredning av suter i sju andre fylker.
Telemark har hatt flest spredningshendelser med 47 tilfeller. Deretter følger Vest-Agder og Aust-Agder, med 35 og 29 hendelser hver. Akershus, Oppland, Rogaland og Hordaland har mellom 18 og 22 hendelser hver. Hedmark og Sør-Trøndelag har 16 hendelser hver. Buskerud, Oslo, Vestfold, Nord-Trøndelag, Nordland og Møre og Romsdal har hatt mellom sju og 12 hendelser hver. Østfold og Sogn og Fjordane har bare hatt tre hendelser hver.
I rapporten skriver man at den viktigste vektoren til den ulovlige spredningen av ferskvannsfisk, er et ønske om å etablere bestander til fiske. Denne kategorien utgjør ca. 60 prosent av tilfellene. Dette omfatter i hovedsak gjedde, suter, bekkerøye, canadarøye og regnbueaure. Utsettinger av agnfisk som ørekyt og sørv er også en viktig grunn til den ulovlige spredningen av fisk og utgjør rundt 20 prosent. Mort og abbor blir trolig satt ut for å etablere bestander av fôrfisk for blant anna gjedde.
Norges Jeger og Fiskerforbund mener dette er en uheldig utvikling
– Vi syns jo selvfølgelig dette er en veldig uheldig utvikling, og er klar over at mange av disse utsettingene ikke skjer tilfeldig eller uten hensikt, forteller Sondre Breian som er Sportfiskekonsulent i Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF).
Breian forteller videre at attraktive sportsfiskearter som karpe og gjedde, stort sett blir satt ut med viten og vilje, selv med kunnskap om de potensielle negative påvirkningene de kan ha på biomangfoldet i lokalitetene de introduseres.
– NJFF sprer jevnt og trutt informasjon om dette temaet i våre kretser og utad, men jeg tror det mest virkningsfulle og forebyggende tiltaket vil være å informere at slike utsettinger kan utløse store utryddningstiltak som koster enormt mye, hvor pengene heller kunne blitt brukt til å restaurere ødelagte vann og vassdrag til det beste for alle.
– At enkeltpersoner også driver med dette i stor skala, vil virke ødeleggende for sportsfiskemiljøer som bedriver karpe- og gjeddefiske i lokaliteter med allerede godt kjente og etablerte bestander eller i gjeddas naturlig utbredningsområde, avslutter Sondre Breian.
Kan skape store miljøutfordringer
Utsetting av fisk kan ha store negative konsekvenser for fiske- og dyrelivet. Videre er det slik at vann gjerne henger sammen med andre vann via elver og bekker. Dette kan føre til at uønskede arter sprer seg videre. En del fiskearter formerer seg på bekostning av andre stedlige arter, da de ikke har naturlige fiender i vannet de blir satt ut i. Fisketomme vatn bør forbli fisketomme til fordel for arter som ellers blir spist av fisk, som for eksempel salamander.
Kultivering av fisk og fiskestammer er regulert i Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål og i Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
Straff
§75 i Naturmangfoldloven sier at med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i eller i medhold av §§ 15 til 18, §§ 20 til 22, § 24 første ledd bokstav a og b, § 25, § 26, § 28 annet til fjerde ledd, §§ 29 til 31, §§ 34 til 39, §§ 45, 54, 55, §§ 58 til 61, § 63 annet ledd første punktum, §§ 64 til 69 eller pålegg etter § 70. På samme måte straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskrifter eller i enkeltvedtak som nevnt i § 77 første punktum.
Grov overtredelse av første ledd straffes med bøter eller fengsel inntil fem år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, legges særlig vekt på om den har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturmangfoldet, om skaden på naturmangfoldet må anses uopprettelig, graden av skyld, og om overtrederen har truffet forebyggende eller avbøtende tiltak.
