Kveite fra land, del 2

I Kveite fra land, del 1 handler det om forberedelser man gjør i forkant av fisket. Nå går jeg litt mer praktisk til verks, og viser hvordan du knyter to gode kveitetackler.

Av Lasse Bøe

Kveitefiske – enten det er fra land eller båt – setter store krav til utstyret som brukes. Jeg overdimensjonerer gjerne det aller meste, spesielt siden man som kystmeiter sjeldent er så heldig å kunne fiske stor fisk over ren sandbunn og man trenger å kunne sette hardt mot hardt for å hindre at en kroket kveite får gjøre 100% som den vil. For det gjør den nemlig.

Lest denne? Kveite fra land, del 1

Kveitetacklene lager jeg svært enkle, med kraftige kroker, store svivler og forholdsvis tykk sene. Havets dronning har en imponerende tanngard som lett kan gjøre kort prosess på tynnere sene, men for mitt vedkommende er 0.90mm monosene som krokfortom et glimrende utgangspunkt.

Jeg bruker i utgangspunktet bare to tackler til målretta kveitefiske, og de fungerer like bra på Haugalandet som de gjør i Saltstraumen. Det er plassen som avgjør hvilket tackel jeg bruker, og om det er på nærdistanse eller på langdistanse.

Tackel nummer 1 – semiglidende paternoster

Jeg bruker dette tackelet når jeg ikke trenger å kaste langt og ønsker å fiske agnet litt høyt i vannet. Kveita bruker øynene aktivt på jakt etter mat og jager ofte pelagisk, og dermed kan det lønne seg å løfte agnet opp fra bunnen. Til nærdistanse foretrekker jeg sirkelkrok, som festet langt ute i munnen på agnfisken.

Du har nå knytt en ca 30 centimeter lang krokfortom, med svivel i den andre enden. Klipp av en ny senestump, og knyt en ny svivel til den ene enden. Træ på ei perle, så svivelen som krokfortommen er knytt fast i, og så ei perle til. Avslutt med å knyte på enda en svivel.

Grunntackelet er nå ferdig, og består i korte trekk av en kraftig senestump med svivel i hver ende som krokfortommen glir fritt på. Denne kaller jeg for “tackelkroppen”. De to perlene på hver side av svivelen til krokfortommen er for å beskytte knutene og sikre at knutene ikke får så mye juling under kast og under kjøring med stor og sterk fisk. Jeg foretrekker selvlysende perler, som er laget i et mye bløtere materiale enn plastperler, og beskytter knuter på en mye bedre måte.

Jeg liker å bruke en såkalt “knekkfortom” under dette tackelet, som ryker hvis du setter tackelet fast i bunnen eller hvis en stor fisk kjører hodet nedi tang og tare. Dette har reddet meg utallige ganger! Det skal utrolig mye til for å klare å rive av 0.90mm mono, så tackelet vil ikke ryke med mindre det har blitt en skade på det.

Tackelet rigges opp for sjøsetting slik: den ene svivelen i tackelkroppen knytes fast i sena fra stanga, og den andre knytes knekkfortommen fast i. Hvis hovedsena på snella tåler 15kg (rundt 0.25mm braid eller 0.50mm mono), kan knekkfortommen være på rundt 0.35-0.40mm. Et par knuter på knekkfortommen vil svekke den enda mer. Det er en fin balansegang mellom å kunne slite av sena, samtidig som den ikke skal slite ved den minste belastning.

Tackel nummer 2 – pulley

Til langdistanse er det kun en ting som gjelder, og det er å tenke aerodynamikk og strømlinjeforme ting. Her kommer pulleytackelet til sin rett. Og det er svært enkelt knyte, og tackelets egenskap kommer frem når fisken er kroket og kampen er i gang.

Tackelet er i grunnen ferdig på dette stadiet, og kan brukes på nær og mellomdistanse. Den frittløpende svivelen fungerer som en trinse på tackelet og det er denne svivelen som du fester til snøret fra stanga. Slik tackelet er nå, kan man kalle det et slags paternostertackel, men agnet vil bremse kraftig på kastelengden, siden det blafrer og vingler i kastet.

For øke kastelengdene, må agnet plasseres bak søkket, så luftmotstanden reduseres.

Det er langt ifra nødvendig å benytte seg av Impact Shields til kystmeite, og tackelet fungerer utmerket uten. Men ved bruk at av Impact Shields kan du øke aerodynamikken i tackelet betraktelig, og dermed vil også kastelengden øke og man når lenger ut.

Det elementære i alle tackler som kan klipses ned bak søkket, er å samtidig sikre at agnet ikke sklir oppover krokfortommen når tackelet tar vannet. Et så stort agn som en sildefilet eller lignende må sikres godt med agnstrikk etter at det er tredd på kroken.

Og det er her gummislangen på krokfortommen kommer inn. På grunn av gummikonsistensen, biter agnstrikken mye bedre på denne enn kun på krokfortommen. Derfor fungerer gummislangen som en agnstopper.