Hjem Fiske Mogreina 15.05.2018

Mogreina 15.05.2018

Av Bård Hammer

Jeg har slitt litt med å få ordentlig dreisen på gjeddestanga, En Streamstix Pikehunter #8. Først kjøpte jeg en line på AliExpress. Den var umulig å kaste med. I henhold til vekten burde det vært en klasse 6, og det funker dårlig på en stiv #8 stang. Jeg kjøpte en Royal Wulff line av Torgeir som var mye bedre, men den hadde en veldig kort og tykk klump. Med mine kasteferdigheter ble det vanskelig å kaste med, men når jeg traff var det som å skyte med pil og bue. Problemet var at det var skjelden jeg traff. Da jeg var innom Villmarksbutikken en tur i vinter dro jeg med meg en Vision Big Mama flyteline i #8. Noe jeg kom på da jeg satt og drømte meg bort i fisking på jobben.

Da jeg kom hjem fra jobben gikk jeg sporenstreks ned og hentet snelle og line, og med god hjelp fra min nysgjerrige datter fikk jeg av gammel line, limt på braided loop og sveievet på den nye lina. Etter noen prøvekast fra verandaen var konklusjonen at dette var helt topp, men måtte testes i felt. Jeg løp inn i boden og hentet ei lue jeg kunne holde i hånda og spurte Sunniva pent om jeg muligens kunne ta en svipptur til et lite vann oppe ved Sessvollmoen etter middag? Hvis jeg lover å ikke ta med fiskeutstyr på fjellet i helgen? (Isen ligger på vannet og det er flom i elva nede i bygda) Joda, det måtte vel kunne gå.

Gjeddefluer og nysgjerrigpetra

Etter en middag hvor jeg ihvertfall gjorde et forsøk på å undertrykke behovet mitt for å løpe ut døra, og en kjapp tur med bikkjene hvor jeg vurderte å klemme møkka ut av dem, hoppet jeg i bilen som allerede var lastet med bellybåt og ferdig rigga stang. Halvveis til målet kom jeg på at jeg hadde glemt håven. Jaja, da får jeg sikkert en svær jævla krokodille jeg ikke tør å dra opp på fanget tenkte jeg og fløy lavt videre. Så kom jeg på at jeg hadde glemt redningsvest. Jaja, om jeg får så stor fisk på at den drar meg ut av bellyen så må det være den rette måten å takke for seg på. I retrospekt kan det sikkert være flere grunner til å ha på seg redningsvest i bellybåten, men jeg var litt i overkant fokusert på å få fisk. Stor fisk.

Da jeg var fremme med god margin i forhold til når GPS-en mente jeg skulle være fremme ble jeg møtt av en traktorvei med bom istedenfor en grusvei som jeg hadde sett for meg. Jeg blåste opp båten, slang den på ryggen og gikk nedover. Utålmodig som jeg var kunne jeg ikke følge veien ned til vannet. Neida. Jeg så en sti, og jeg så vann. At det var bratt og krattete hadde absolutt ikke noe å si. Bortsett fra at man ikke er så lett og ledig igjennom krattskogen med vadebukse, crocs, fiskestang og bellybåt på ryggen.

Men jeg kom meg ned til vannet. Det ble observert beveraktivitet på trærne i området, men det var gjedda jeg var interessert i. Jeg fikk på meg svømmeføttene og padlet(?) utover.

Her MÅ det være gjedde

Det var perfekte gjeddeforhold og den nye lina fungerte fint. Jeg synes fortsatt det er litt vrient å kaste med så tung stang, men dette var mye bedre enn tidligere. Jeg flyttet meg bortover og kastet inn mot land. En og annen småfisk spratt her og der, men jeg så ikke noe gjeddeaktivitet i sivet. Skuffende. Jeg bytta flue, men det hjalp ikke.

Da jeg satt og kastet inn mot land så jeg noe som kom fort mot meg fra siden. Det var for lavt til å være en fugl. For lite sannsynlig at det skulle være en torpedo. Det var en Bever. Jeg har hørt om folk som har fått en bever i snøret når de har fisket, og det høres ikke noe stas ut. Jeg kunne fått meg en fin tur rundt på vannet om den hadde viklet seg inn i lina mi. Jeg sveivet inn og tok et bilde før den dukket under samtidig som den smalt med halen.

Torpedo eller Bever?

 

Jeg har nylig lest Pelsjegerliv av Helge Ingstad (anbefales). Der står det en del om bever og beverjakt, og jeg følte liksom at vi hadde noe til felles der jeg satt i bellybåten min. Han hadde kanskje en kano istedenfor bellyboat, og han satt garn istedenfor å bruke fluestang, men vi hadde beveren og naturen. Det var to fine fellesnevnere.

Så jeg fortsatte å fiske. Jeg kastet og kastet og kom etter hvert på en ting til jeg hadde glemt: Et sitteunderlag. Man blir jævlig kald i ræv av å sitte i den baderingen over tid.

Et par svaner hadde seg, eller hadde lyst til å ha seg borti en liten vik. To bevere dukket opp og underholdt meg med å dykke under mens de slo med halen. Dette gjorde de gjentatte ganger. Det var et jævla leven både fra fugl og gnagere. Jeg kastet og padlet. Padlet og kastet. Kun avbrutt av fluebytte og høylytt banning da jeg ved et par anledninger heiv flua i et tre over vannet. Jeg skulle kanskje hatt med børsa isteden?

Nok en fluestang i solnedgang

Solen gikk ned og det begynte å mørkne. Jeg måtte slukøret padle til land. Klok av skade dro jeg til der veien endte. Der var det en liten brygge og det var lett å komme seg både i og ut av båten. Jeg var sår i kastearmen og ganske skuffet over at jeg ikke hadde fått noe fisk, men skyldte på de vårkåte svanene og de bråkete beverne. Umulig å få fisk under sånne forhold.

Det ligger et litt mindre vann like ved. Kanskje jeg kan få anledning til å prøve det neste uke…?
-Rex Blank

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy