Foto: Skjermdump fra vedleggsrapportene.
En fersk rapport fra overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks i norske vassdrag, viser en gledelig trend skriver Fiskeridirektoratet. For innslaget av rømt laks fortsetter å gå ned.
Antallet vassdrag med høye og middels innslag av rømt oppdrettslaks har blitt betydelig redusert, noe som tyder på positive effekter av overvåkings- og kontrolltiltakene som er iverksatt.
Om overvåkingsprogrammet
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettsfisk i vassdrag ble startet på oppdrag fra Fiskeridirektoratet i 2014, og ledes av Havforskningsinstituttet. Programmet har som mål å kartlegge og redusere innslaget av rømt oppdrettslaks i norske elver og vassdrag. Antallet vassdrag som overvåkes har variert fra 140 i 2014 til 218 i 2020. I 2021 var det en nedgang, men i 2023 inngår 189 vassdrag i rapporten.
Årets resultater
Rapporten for 2023 viser at:
- 171 elver (90 %) ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %).
- 9 elver (5 %) hadde et moderat innslag av rømt laks (4-10 %).
- 9 elver (5 %) ble vurdert til å ha høyt innslag (mer enn 10 %).
Til sammenligning viste rapporten for 2022 at:
- 168 elver (86 %) hadde lavt innslag av rømt oppdrettslaks.
- 19 elver (10 %) hadde et moderat innslag.
- 8 elver (6 %) hadde høyt innslag.
Metoder og utfordringer
Å beregne innslag av rømt laks i vassdragene innebærer en viss usikkerhet. Metodene som benyttes har ulike styrker og svakheter, og forhold som variasjoner i vannføring og vær kan gjøre det utfordrende å bruke enkelte metoder. For å sikre best mulig kvalitet på vurderingene, anvendes en rekke metoder, inkludert skjellprøvelesing fra fangster i sportsfisket, høstfiske på gyteplassene og gyteplasstellinger utført av dykkere. Resultater og metodevalg presenteres vassdragsvis ivedleggsrapportene.
TRYKK HER for se resultater og metodevalg vassdragsvis i vedleggsrapportene.
Betydningen av genetiske studier
De senere år har flere genetiske studier vist at rømt oppdrettslaks har blandet seg med de ville bestandene. Dette understreker behovet for fortsatt overvåking. Gjennom innføringen av Kvalitetsnormen og vannforskriften, som skal klassifisere laksebestander og laksevassdrag med tanke på innblanding av rømt laks, har overvåkingen blitt enda viktigere. Vurdert etter delnormen for genetisk integritet klassifiseres cirka 35 % av bestandene som i god tilstand, mens de resterende bestandene er mer eller mindre genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks.
Konklusjon
Sammen med miljømyndighetenes overvåking av genetisk status gir overvåkingsprogrammet for rømt laks et viktig kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å bevare og sikre den norske villaksens egenart. Den nedadgående trenden i innslag av rømt oppdrettslaks er et positivt tegn, men kontinuerlig overvåking og tiltak er nødvendig for å sikre at denne trenden fortsetter.
HER kan du lese den nye rapporten.
Overvåkingsprogrammet
Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014. Programmet koordineres av Havforskningsinstituttet og gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Veterinærinstituttet, Rådgivende Biologer AS og NORCE LFI. I tillegg mottar programmet overvåkingsdata fra Skandinavisk Naturovervåkning AS og Naturtjenester i Nord AS.
Vassdragene som blir overvåket er valgt ut fra en rekke kriterier som god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, representasjon av vassdrag av ulik størrelse samt å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data blir samlet inn fra sportsfiske om sommeren og høstfiske, stamfiske og drivtellinger (også kalt gytefisktelling) om høsten. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess, denne er beskrevet i rapporten der også ulike kilder til usikkerhet drøftes.
