Unglaks med akustiske sendere gir forskerne stadig bedre oversikt over vandringsrutene fra elv til hav.
– Dette gir viktig kunnskap som brukes i arealplanlegging og forvaltning, inkludert trafikklyssystemet for oppdrettsnæringen, sier havforsker Rosa Maria Serra-Llinares.
Trafikklyssystemet regulerer produksjonskapasiteten i oppdrettsnæringen basert på miljøpåvirkning.
– Hvordan lakselus påvirker villaks, inngår i vurderingene. Derfor er det viktig med god kunnskap om vandringsmønsteret til postsmolt – altså laks som nylig har forlatt elva si og tilpasset seg saltvann. Lakselus regnes som en av de største truslene mot at unglaks skal overleve og bli voksen, sier Serra-Llinares.
Kort fortalt
- Forskerne har merket laksesmolt i Grasmyrvassdraget på Senja i 2024 og 2025.
- Totalt ble 250 laksesmolt operert med små akustiske sendere.
- 100 lyttebøyer ble satt ut fra elvemunningen og ut til havs i Ytre Malangen.
- Dataene viser at fisken i hovedsak vandrer nordover fra Gisundet.
- Stort sett brukte unglaksen 2–3 dager fra elvemunningen til Ytre Malangen.
- Bare 6 prosent av fiskene med sender ble registrert av lyttebøyene i Ytre Malangen.
Bruker akustiske sendere og lyttebøyer
I 2024 og 2025 opererte forskerne inn små akustiske sendere i til sammen 250 laksesmolt i Grasmyrvassdraget på Senja (se kart).
Ved hjelp av 100 lyttebøyer utplassert hele veien fra elvemunningen og ut til havs i Ytre Malangen, har forskerne kartlagt vandringen i stor detalj. Lyttebøyene fanger opp signalene fra fisken som kommer forbi.
Grasmyrvassdraget ble valgt blant annet fordi det løper ut midt i Gisundet.
– Da kan fisken svømme enten nordover eller sørover, og dataene viser at den i hovedsak vandrer nordover. Laksen bruker mange signaler for å finne veien til sjøen, inkludert strøm, som i dette området i hovedsak går mot nord. Det resulterer i at de velger en rute med mindre lakselus enn om de hadde svømt sørover, sier havforskeren.



Drar rett til havs
Stort sett brukte unglaksen 2-3 dager på veien fra elvemunningen til Ytre Malangen.
– Det bekrefter hovedregelen i de modellene vi har for postsmoltvandring – fisken tar som regel raskeste rute og svømmer rett til havs, sier Serra-Llinares.
Noen av fiskene bruker likevel lenger tid, og noen surrer litt rundt før de setter kursen utover.
– Det er viktig å inkludere denne typen individuell variasjon i modellene, slik at de blir stadig bedre og gir et mer detaljert bilde av hvor det er ungfisk på vandring til ulike tider. Sammen med modellene over lusespredning, brukes vandringsmodellene til å anslå dødelighet for postsmolt av villaks, forklarer havforskeren.
Farlig farvann
Bare 6 prosent av fiskene som var utstyrt med sender, ble registrert av lyttebøyene i Ytre Malangen.
– Noen fisker kan ha kommet seg til havs uten at bøyene har fanget dem opp, men dette er likevel ekstremt lavt sammenlignet med tidligere studier med samme oppsett. Der har suksessraten for utvandringen vært 30-40 prosent, forteller Serra-Llinares.
Hun tror rovdyr er forklaringen på at det meste av fisken forsvinner fra radaren underveis:
– Vi har ikke undersøkt det spesifikt, men dette er nok farlig farvann for unglaksen. I elva kan den bli spist av større laks og ørret, og videre på veien kan det dukke opp både lakseand, sel, torsk og sei.
Verre å gjemme seg med sol døgnet rundt
Kanskje gjør midnattssola også at det er ekstra mange skjær i sjøen for utvandrerne.
– For å unngå rovdyr vandrer postsmolten helst når det er mørkt. Grasmyrvassdraget ligger i den polare sonen med midnattssol, og dataene våre viser at ungfisken her vandrer når som helst på døgnet, sier havforskeren.
Serra-Llinares understreker at til tross for den lave utvandringssuksessen, har Grasmyrvassdraget en god laksebestand.
– At smolten er utsatt for rovdyr under vandringen, ser ikke i seg selv ut til å true bestanden. Men det gjør at den kan være sårbar for nye påvirkningsfaktorer, som for eksempel økt lusepress eller klimaendringer.
Del av omfattende datainnhenting
Feltstudiene på Senja inngår i et omfattende forskningsprosjekt finansiert av Mattilsynet. Det er gjort tilsvarende studier ved Boknafjorden på Vestlandet i 2020 og 2021, og ved Namsen i Trøndelag i 2022 og 2023.
– Nå er vi i gang ved Surna i Møre og Romsdal, der vi gjør feltstudier i 2026 og 2027. I dette området er det havvindprosjekter under planlegging, og da er det nyttig å ha informasjon om laksens vandringsmønstre, slik at man kan ta hensyn til dem i arealbruken, sier Serra-Llinares.
– Hvorfor henter dere inn data to år på rad fra alle områdene?
– Det er for å unngå at unormale hendelser skal gi et skjevt bilde. Hvis noen lyttebøyer faller ut et år, eller vi får en marin hetebølge, er det ikke sikkert resultatet er representativt for normalen. Når vi bruker to år, reduserer vi denne risikoen.

Så på flere elver i samme vassdragssystem
HI og konsulentselskapet Nordavind Utvikling har også samarbeidet om merking av laksesmolt i to andre elver i samme område på Senja: Tennelva og Rossfjordelva.
Resultatene fra dette arbeidet blir presentert i en egen rapport. Det kommer også en masteroppgave basert på merking av sjøørret i de tre nevnte vassdragene.
Se også: Laksesmolt fra Namsen foretrekker å svømme rett vest







