Hjem FiskeLaksefiske Unglaksen vil til Norskehavet for å beite

Unglaksen vil til Norskehavet for å beite

Av Redaksjonen

Arkivfoto av smolt. Foto: Espen Bierud

Hva skjer med laksesmolten når den forlater elvene og vandrer til havs? Tråling etter gode svar viser at Norskehavet er et viktig oppvekstområde for laksen.

Nye analyser av 25 års tråling viser at laks fra store deler av Europa samles i Norskehavet, men den norske laksen er fortsatt et mysterium. Undersøkelsene omfatter alle trålfangster av laks registrert siden 1995 av Havforskningsinstituttet (HI) og deres kolleger i Skottland, Irland, Færøyene og Russland.

Tekst: Havforskningsinstituttet og NINA

– Trolig samles den i Norskehavet fordi det er gode beitemuligheter der, sier forsker Vidar Wennevik i HI.

Analyserte 10 000 tråltrekk

Han er en av forskerne bak en stor studie som har analysert 10 000 tråltrekk for å lære mer om hvor laksen er i sine første måneder i havet. På dette livsstadiet kalles laksen postsmolt.

– Etter at laksesmolten har vandret ut fra elva, ut gjennom fjorden og svømt ut i havet, vet vi lite om hva som skjer med den. Det vi vet er at få kommer tilbake til elva som voksen laks. De aller fleste dør i havet. Vi tror at dødeligheten er størst det første året, mens fisken er i det såkalte postsmoltstadiet. Vi ser også at dødeligheten kan variere mye mellom elver og regioner, og mellom år, sier Wennevik. 

Særnorsk postsmolt

For å forstå årsakene til variasjonen i dødelighet, er det viktig å vite hvor postsmolten vandrer i havet.

– Hvis vi vet hvor de er, kan vi kombinere denne kunnskapen med annen kunnskap om forholdene i havet. Det kan være temperatur og havstrømmer, og fordelingen av andre fiskearter som kan spise postsmolt. Vi tror også at tilgangen på byttedyr for postsmolten er en viktig faktor. Postsmolt som har rikelig tilgang på føde vokser fort, og blir dermed mindre utsatt for predasjon fra større fisk, sier Wennevik.

Overraskende nok er det få av den norske laksen som finner veien til de samme møteplassene som den europeiske postsmolten.

­– De genetiske analysene viste at det var færre norsk laks i disse områdene enn vi forventet basert på beregninger av smoltproduksjonen, sier Wennevik.

– Dette kan tyde på at postsmolt fra norske elver beveger seg nordover nærmere kysten, før den trekker ut i havet, supplerer seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) , Kjetil Hindar.

Havets betydning for innsiget av voksen laks

Prosjektet SeaSalar, som er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, NINA, HI og andre institusjoner i inn- og utland, prøver å finne forklaringer på variasjonen i vekst og dødelighet i havet. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og bygger også på studier utført i EU-prosjektet SalSea.

Kunnskapen kan brukes til å forstå hva som påvirker laksens liv i havet, og hvordan dette får betydning for innsiget av voksen laks tilbake til kysten og elvene.

Image

Kartet viser hvor postmolten er fanget. Størrelsen på boblene angir antall fisk i trålhalene, mens fargene viser fangst i ulike måneder. Fangstene er størst nær kysten i mai (røde bobler) og i området utenfor Vøringplatået i juni (blå bobler). I juli (gule bobler) og august (grønne bobler) er postsmolten kommet lengre nord i Norskehavet.

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy