Dag tre. Det var tørrfluedag. Jeg våknet litt senere i dag, fortsatt med et smil om munnen og støl i armen etter kamp med gårsdagens rugger. Det var litt mye vind og solen skinte. Pål trippa utålmodig rundt mens jeg drakk kaffe og gjorde meg klar. Knoll & Tott var vonde å få ut av køya. En fjerdedels time over ti var vi på vei. Vi hadde fire av seks fiskekort i et lite vann det var gode muligheter for Vulgataklekking. Da vi kom fram var det to svensker der, lite vak, men det lille skogsvannet var godt skjermet for vinden.
Jøje hadde dratt frem #4 stanga for tørt og fikk lurt opp en blank og fin brunørret på 1,2 kg like før tolv. Ikke lenge etter hogg det til hos meg også. Det dro godt, men det var ikke helt som dagen før. I håven svømte en fin og blank brunørret på 700 gram. Dagen var reddet. Jøje følger opp med en fin regnbueørret på 1,4kg. Det så moro ut med #4 stanga.
Så var det Pål sin tur. Han dro på med en 2kg regnbue. Også denne på tørt. Det klekket litt lite Vulgata, men det dro opp en og annen. Men på grunn av sol og vind tørket de såpass fort at det ikke ble noe vakfiesta. Jeg fikk en liten abbor og Pål en Regnbueørret til på 1,2. Siden jeg ikke har noe foto eller kommentar om at Blankeprinsen Eirik fikk noe fisk på formiddagsøkten, betyr vel det at han rett og slett blanka.
Eirik og jeg dro inn til byen for å få oss en pizza mens vi håpet på at klekkinga skulle ta seg opp. Da vi kom tilbake var det dessverre like dødt. Etter en lang rådslagning mellom umotiverte fiskere fant vi ut at vi skulle dra og sjekke et par andre steder. I verste fall kunne vi jo dra tilbake igjen.
Vi endte opp i et vann hvor de fleste fiskerne i området tydeligvis hadde funnet ut at de skulle dra også, men det klekket en del Vulgata. Jeg sto på en strand og hadde problemer med å komme langt nok ut. Jøje ble stående på en brygge og snakke med bekjente fra drammensregionen og Pål og Eirik tusla bort ved der jeg sto og loka første dagen. Det er jo ikke noe problemer med skog for de gutta som rullekaster lenger enn jeg gjør med overhodet kast.
Jeg ble litt lei av å ikke komme langt nok ut og prøvde med den sorte og orange Wooly Buggeren igjen. Ikke mange kastene etter beit det, men uerfaren, dum og uoppmerksom som jeg var så nappa jeg til og fisken ble borte. Det var i grunnen det nærmeste jeg kom fisk den kvelden. Da vi møttes ved bilen viste det seg at Eirik og pål hadde fått henholdsvis tre og fem fisk. En tanke misunnelig gratulerte jeg dem med den fine fangsten.
Det hadde vært nok en fin dag i Hökensås og jeg gledet meg til neste morgen.
_-bård-_