Kveitefiske og familiesommer

De som har fulgt mine skriblerier en stund, vet at jeg er særdeles svak for Saltstraumen, som er lokalisert noen kilometer sør for Bodø i Nordland. Her har jeg og mine foreldre feriert i nærmere 20 år, og det har også blitt en tradisjon å invitere med min egen familie, med samboer og hennes foreldre. Sammen har vi nytt godt fiske, godt selskap, god mat, god drikke og en spektakulær natur som uten sidestykke ikke kan sammenlignes med noe annet sted jeg kjenner til.

Familietur, med to sett foreldre og en samboer, setter en del krav til planlegging og en del kompromisser må inngås i begge retninger. Når jeg var liten drittunge og kun hadde fiske i hodet, kunne jeg bruke dag ut og dag inn i dette området, enten alene eller på tur med mine nokså Saltstraumen-betatte foreldre. Nå er jeg familiefar med to bonusdøtre og min kjære Elisabeth som takket ja når jeg stilte henne et visst spørsmål, og med på lasset har jeg en svigermor som er gal etter fisk og en svigerfar som er opplevelseshungrig. Og skal jeg være ærlig – mindre fisketid og egentid er svært gode kompromisser for å ellers ha det strøkent, til og med på ferie.

Mine egne foreldre trenger ingen introduksjon lenger. Det er de som har formet meg. Mitt særdeles gode utseende har jeg etter min mor, og fatter lærte meg og fiske allerede i 2 års-alderen. Siden har det gått kast i kast etter hvert som jeg vokste til, men jeg har alltid prøvd å inkludere foreldrene mine med på mine ekspedisjoner – enten det er fluefiske etter ørret og har eller kveitejakt i Saltstraumen.

Fredag 7. august 2020

Vi tar oss god tid på vei nordover, ettersom vi ville oppleve mer av vårt utrolig vakre land, der blant annet Geiranger og Trollstigen var et av reisemålene. Etter overnattinger i Fagernes, langs Gudbrandsdalslågen ved Otta og utenfor lotto-landsbyen Verdal ankommer vi utpå ettermiddagen Saltstraumen der vi innlosjerer oss for en uke med kos, grilling, kortspill, måkeskrik og fisking.

Fiskesuget er for stort, og vi er fulltallige når vi drar ut for å grille og fiske.

Surffiske handler om å slappe av, men først må det rigges opp. Foto: Lasse Bøe

Allerede samme kveld rekker jeg og mamma en kveldstur for å sjekke om det er noe liv og røre. Som vanlig fisker stort sett mamma med shadjigg i håp om å kanskje treffe på en torsk eller to, mens jeg serverer to hele sild på hver sin surfstang mens jeg setter meg ned og studerer mammas evinnelige jobbing med shaden. Og til slutt melder hun om fisk.

Mamma er en flink torskejigger, og vet nøyaktig hva hun vil ha i enden av hempa. Foto: Lasse Bøe

Og slik blir jeg sittende en god stund, til det begynner å riste i den ene stangtoppen. Snøret blir slakt, før stangtuppen bøyer seg over og det knarrer hissig fra snella.

At det er ei kveite visste jeg allerede i det snella lagde lyd, og det er ikke et sjokk når ruteresset kommer seilende opp kanten. Jeg rekker stanga til mamma mens jeg klatrer ned og tailer den lille kveita mens jeg støtter den oppunder buken.

Sirkelkrok muliggjør catch and release på en strøken måte, og finner som regel feste akkurat i kjevevinkelen. Foto: Lasse Bøe

Sirkelkroken har gjort jobben sin, og plantet seg godt inn i kjevevinkelen på fisken. Til kveitefiske syns jeg sirkelkroker er suverene, da til og med småkveiter kan kaste seg over forholdsvis store agnfisker og krokes stygt. Med sirkelkrok har jeg drastisk redusert stygge krokinger og jeg setter tilbake langt flere kveiter enn jeg tar til mat. Denne er ikke et unntak, da den er et stykke under minstemålet med sine 76centimeter og 5,2kg etter tabell.

Timene snegler seg avgårde uten noe særlig kontakt for noen av oss, selv om mamma får sine obligatoriske torsk på shaden og smilet kommer krypende. I skrumringen står jeg selv om jigger for å få tida til å gå, og blir til slutt belønnet med et lite frimerke – mitt andre for kvelden. Denne er noe mindre, og måler 72cm og estimeres til 4,4kg på tabellen, og er en verdig avslutning på kvelden selv om kveitene er knøttsmå.

Lørdag 8. august

Ingen av oss har særlig hastverk med å komme oss opp av senga i dag. Etter en uke på veien er det godt å ikke ha mange timer og utallige mil å se frem til bak rattet. Været er heller ikke det sprekeste, med tunge regnskyer og mørke utsikter.

Utpå ettermiddagen får vi nok av å sitte inne, og til min store overraskelse er det Elisabeth som nevner fisking først.

Det skjer ikke så mye denne dagen, og Elisabeth er den eneste som faktisk har en fisk på land.

Elisabeth med en flott middagstorsk. Foto: Lasse Bøe

Søndag 9. august

Dagen går med til grilling i finværet og rett og slett ikke gjøre noe som helst. Øl, vin og reker hører med på svaberget.

Det er dette som familieferie dreier seg om: samhold, skitpreik, litt vin og en neve reker. Foto: Lasse Bøe

Når det drar seg mot kvelds, er fatter og jeg på plass igjen. Strømmen er på vei inn og store seistimer jager frem og tilbake fremfor oss.

Under slike forhold pleier meiting å gi lite resultater, da det aller meste av aktiviteten foregår et stykke over bunnen. Likevel er vi bedagelig anlagte begge to, og rigger opp hver vår surfstang med hel sild på bunnen mens vi kaster shad etter jagende fisk.

Det er noe magisk med øyeblikket stangtuppen begynner å bøye seg… Foto: Lasse Bøe

Torsken er i støtet, og vi rekker å få fire-fem stykker hver før det knepper hissig fra tripoden til fatter. Når tilslaget settes er det tungt, men ikke nok til at nakkehårene reiser seg helt ennå, og en flott torsk kommer til syne under oss.  

Fatter med flott meitetorsk på rundt 6kg. Foto: Lasse Bøe

Etter torskeracet tar det veldig av, før jeg legger merke til at den ene stangtuppen min gjør et lite byks. Jeg strammer bremsen på snella enda litt til mens jeg venter på at stangtuppen skal bøye seg, og til slutt skriker snella.

Kveita har kroket seg selv på sirkelkroken, og kampen er i gang. Ettersom vi fisker relativt nære land går kampen hardt for seg og knuter får tynet seg godt. Selv om kveita ikke er av de største, er det likevel en solid kystmeitekveite som til slutt vender hvitsiden til under oss og med et raskt grep under gjellelokket løftes kveita på land.

Nok en gang, sirkelkrok til kystmeite etter kveite er overlegent. Foto: Lasse Bøe

Sirkelkroken er plantet perfekt i kjevevinkelen, og ville gjort gjenutsetting smertefritt. Denne ville vi likevel beholde, for kveite er uten tvil fremragende mat.

Brukbar kystmeitekveite på 109cm/14 800gr. Foto: Egil Bøe

I skumringen får til slutt fatter ei lita kveite som blir avkroket i vannet, og det er også det siste som skjer i dag.

Mandag 10. august

I dag gjør vi litt forskjellige ting på flere plasser. Vi fisker sei og torsk med shad, og lemper ut noen svære agn etter kveita uten at det skjer så altfor mye. Svigerfar får sin første fisk for turen, en flott torsk som blir middag senere på dagen.

Svigerfar med middagstorsk. Foto: Lasse Bøe

På hele sild får jeg og fatter hvert vårt hylerun, og vi står og driller fisk samtidig. Den som får fisken sin til overflata først, er fatter.

Bunnmeite med sild er resepten for å komme i kontakt med de litt større torskene. Foto: Lasse Bøe

Fisken min, som med stor sannsynlighet er ei kveite, har kjørt seg fast og jeg må til slutt sette stanga fra meg i stativet i håp om at den skal dra seg ut selv.

Selv om man i nord-Norge vasser i fisk, er det viktig å ikke se seg blind. Her setter fatter tilbake en torsk. Foto: Lasse Bøe

Etter en liten stund må jeg til slutt prøve å løfte kveita mi ut av tanga, og det er med nød og neppe jeg ikke kapper braiden på den skarpe kanten under meg. Likevel er kveita fri og er på land kort tid etter.

Kveita er en fremragende sportsfisk, selv om denne ikke er blant de største. De vitale målene på denne er 97cm og 10 400gr. Foto: Egil Bøe

Etter en stund hører jeg mamma hyle fra venstrefløyen, og en liten breiflabb kommer opp langs kanten med shaden til mamma godt planta i overleppa!

Mammas første breiflabb. Foto: Lasse Bøe

Tirsdag 11. august

I dag våkner jeg kl. 0400 og er fiskesugen så det holder. Kvelden i forveien avtalte jeg med fatter om at jeg ville fiske på en plass som involverer litt gåing, og han var selvsagt med.

Kl. 0500 hadde vi de første stengene i vannet, og en tidlig frokost kunne inntas på solbadede svaberg og med rå morgenluft i lungene.

Det er bra med aktivitet, men vi sliter med å kroke fisk. En firekilos torsk er det eneste som er på land de første timene, og fatter mister hele fem kveiterun uten at vi forstår hvorfor.

Når vi til slutt får kroket en av fiskene, er det ikke overraskende ei kveite.

Sirkelkrok + kveite = sant. Denne var 89cm lang, noe som tilsvarer ca. 8,5 kilo. Foto: Egil Bøe

Selv om flere av kveitene er over minstemål, setter vi de gjerne ut igjen for å finne agnene våre neste når. Foto: Egil Bøe

Nær det nærmer seg å pakke sammen, og den siste stanga skal sveives inn, er det fisk i andre enden. Hvor lenge den har vært der, er uvisst. Det viser seg å være en flott torsk som ble en fortreffelig middag senere.

Sirkelkroken har nok en gang gjort jobben sin, og funnet feste i kjevevinkelen. Foto: Egil Bøe

Onsdag 12. august

Vi planlegger å reise hjemover dagen etter, så det blir ikke mye fisking i dag. Daniel har kommet innom på sin Norges-tur med sykkelen, og blir med meg og Elisabeth på et siste kveiteforsøk før vi drar hjemover.

Jeg og Daniel fisker med hver får surfstang, mens Elisabeth storkoser seg med seifiske.

Daniel prøver seg med et komboagn når ingenting annet funker. Foto: Lasse Bøe

Noe av det siste som skjer, er at førstereisgutt Daniel får bryne seg på en av de større kveitene. Bremsen er tighta til bunns og kveita ruser kraftig avgårde uten å bry seg nevneverdig om den forfjamsa vestlendingen som står på land og hyler. Dessverre kommer kveita seg over kanten og ned i dypet, med det resultat at braiden slites av på korallene.

Hvor stor denne kveita faktisk var, kan vi bare drømme om. 40…? 50…? 60…? Vi kan bare drømme videre…