Hjem Nyheter Slik gyter torsken

Slik gyter torsken

Av Redaksjonen

Under havoverflaten er nå gytesesongen i full gang for torsken. Dans og sang er nøkkelingredienser. 

Du har sikkert hørt om tiurleik, der tiurhannene samles for å kappes om damenes gunst. Under havoverflaten foregår det i disse dager en «torskeleik».

Torskegytingen er mer enn tilfeldig slipp av egg og melke. Tvert imot er både sang og dans nøkkelingredienser i kampen om hunntorskens gunst. For eksempel er feite hunntorsker gull verdt med sine mange egg. Og ja, det er faktisk størrelsen det kommer an på, både når det gjelder én bestemt finne og én bestemt muskel hos hanntorsken. 

Akkurat nå samles skreien for å gyte, og i år kommer vi til å sende direkte fra skreitokt om bord på «Johan Hjort» i Lofoten. Sendestart er 1. april (skjærtorsdag) og skal etter planen pågå noen timer om dagen til toktslutt fredag 9. april.

I mars 2020 ville Rebekah Oomen fange torskegyting på kamera. Denne saken er basert på intervjuet fra 2020. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet 

Kanadiske Rebekah Oomen er glødende engasjert i hva som rører seg under havoverflaten. Våren 2020 samlet hun gyteklar torsk i en avgrenset del av forskningsstasjonens basseng:

– Hovedmålet vårt her er å forstå hvilken betydning torsketrommingen har, og hva som gjør enkelte hanner mer attraktive enn andre. Den andre hensikten er å injisere små sendere som gir oss informasjon om hvordan torsken akselerer og hvor dypt den svømmer. Vi forventer å se en slags personlig signatur i gyteatferden. 

Når Oomen og forskerkollegaene på Havforskningsinstituttet ser på dataene fra videoene og senderne, får de dermed en referanse som gir en ny forståelse av torskens atferd ved gyting i det fri. 

Her merker havforsker Esben Moland Olsen en av torskene som våren 2020 ble brukt i et forsøk på å filme torskegyting i ett av  bassengene ved Forskningsstasjonen Flødevigen. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet 

Vifter med finnene for å imponere 

En del forskning er allerede blitt gjort på torskens atferd ved gyting. For eksempel vet en at hanntorsken jobber hardt for å bli den spesielt utvalgte.  

I videoen nedenfor kan du høre Rebekah forklare hvordan denne leken foregår, og også høre et eksempel på torsketrommingen. Husk lyd! 

Rundt midten av mars er det gjerne høysesong for gyting, selv om gytingen kan foregå over flere måneder. Da samles gjerne torsken seg ved banker og helninger under overflaten, og her begynner en konkurranse blant hannene. 

– En hunntorsk som kommer inn i territoriet til en dominant hann, vil gjerne legge seg på bunnen. Han vil komme bort til henne, se henne an og begynne å svømme i en slags sirkulær dans over henne, forklarer Oomen. 

Finnene til hannen vil erigeres, og han vil begynne å vifte med finnene på en skrytete måte. 

– Hunntorsken forholder seg rolig. Finnene hennes henger slapt ned, og hun trenger ikke prøve så hardt, ler Oomen. 

Viktig med stor muskel 

Interessen for torsketrommingen er ikke tilfeldig. Rebekah forteller at forskere ved Havforskningsinstituttet og Senter for Kystforskning ved UiA har gjort studier på hva som betyr noe for hanntorskens evne til å få avkom. 

I en tidligere studie veide de trommemuskelen og sammenlignet hvor stor den er med resten av kroppen. 

– Det viser seg at hannene med de største trommemusklene får flere barn, forteller Oomen. 

Et studie på 90-tallet viste at de samme hannene har også mindre melke, altså sæd, igjen etter sesongen. Det betyr at de rett og slett fikk brukt mer av den. 

Torskens tromming er en del av samspillet mellom hannen og hunnen. Hunntorsken vil gjerne begynne å oppføre seg annerledes når hun hører trommelydene. Hun vil signalisere at hun er gyteklar ved å svømme lenger opp og eksponere magen sin for hanntorsken. 

– Hannen vil da styrte etter henne i et forsøk på å låse finnen fast til hennes. 

Viktig med stor.. finne 

Når hanntorsken merker at interessen er gjensidig, vil han prøve å presse henne opp til overflaten. Målet er å komme så nær hverandre som mulig, for å øke sannsynligheten for befruktning når egg og melke frigjøres. 

Her kan størrelsen faktisk ha en betydning. 

– Forskning har vist at lengden på de finnene hannen bruker for å låse hunnen fast, har betydning. Lengre finner betyr større suksess for hannene, forklarer Oomen. 

I selve gyteøyeblikket holder han altså hunnen fast, og slipper løs sin melke. 

Men det går ikke upåaktet hen hos de andre hannene, som kanskje ikke har lykkes å få seg en partner. 

Sånn ser det ut etter vellykket gyting. Og det er ikke tilfeldigheter som gjør at et egg blir befruktet. Foto: Jan Henrik Simonsen/Havforskningsinstituttet 

Andre vil også være med i akten 

– Når hannen fanger henne ved overflaten, blir omtrent 90 % av eggene hennes befruktet av den utvalgte hannen. 

Dette får de andre hannene med seg. Og de griper sjansen. 

– Dermed kommer de også fykende til for å slippe løs sin melke. Det gjør at omtrent 10 % av eggene blir befruktet av andre hanner som forsøker å gripe muligheten. 

Store, eldre damer har flest egg 

Enkelte hunntorsk er spesielt viktige for bestanden. Gamle og store hunntorsk er spesielt betydningsfulle, ifølge Oomen. 

– De store hunntorskene har uproporsjonalt mange egg, og det er viktig når man ser hvilket potensial en bestand har til reproduksjon. 

Mens hannens melke er mer ubegrenset, er hunntorskens egg mer verdifull på grunn av mengden. 

– Det er også grunnen til at hun er den som tar valget, og bestemmer hvordan hun vil bruke eggene sine. 

Torsketromming forteller også om tale 

Når torsken gyter og lager sine grynt og trommelyder, er det mer enn en isolert del av paringsritualet.

Ved gyting i mørket, er lyden en viktig veiviser.

Faktisk kan det fortelle noe om utviklingen av akustisk kommunikasjon, forteller Oomen:

– Vi vet at akustisk kommunikasjon stammer fra nattlige aktiviteter, som for eksempel reproduksjon. På den måten forteller torsketrommingen oss noe viktig om evolusjonen.

 

 

Strossle

Du vil kanskje like dette også

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

This website uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy