I 2017 gjorde vi en test av kunstig agn og plukket ut en del tilfeldige testere. Testen er basert på både fiske i saltvann og ferskvann og gikk over en lengre periode.
-Trond Eriksen er en ivrig abbor fisker som sier ” Testingen har foregått ved at jeg har fisket både med og uten Attraqua spice, på lik jigg/wobbler.
En av turene var vi også to stykker som fisket med samme jigg, men bare en av oss med “krydder” på jiggen.
Attraqua spice kommer i en praktisk krydderbeholder, som gjør den enkel i bruk og frakt.
Pulveret skal påføres bløtt agn, og blir glatt og “slimete” ved kontakt med veske. Det bør påføres jevnlig (ca mellom hvert 10 ende kast) Etter en del turer konkluderer han med at abboren hugger bedre med Spice enn uten og har god tro på det kunstige agnet.
-Marius Tømmerbakk har testet ut Kvalvik Bait og Gulp blekksprut og sier: Begynte først med Kvalvik Bait til kveite, en slags
form for krem eller pasta som jeg smurte på en kveitejigg. Syns det nesten var litt for grovt, for når jeg tok det på fingeren
og smurte på så klumpet det seg på overflaten. Fasiten ble å lage et hull i jiggen og derfor fylle kremen inni. Jeg prøvde mange forskjellige metoder både med og uten jigg, men kveiten kom ikke likevel. Her er det kanskje fiskeren som er problemet sier han. Torsken derimot viste seg å like agnet.
Når jeg skulle prøve Gulp! Squid laget jeg til et paternoster takkel med to kroker og et harpesøkke nederst. Jeg delte opp blekkspruten i et par cm lange biter og tredde på krokene. Førsteinntrykket var litt blandet. De festet seg godt på kroken, var renslig å jobbe med og falt aldri av under fiske. Det negativet var at det var lite fisk som var interessert i bitene av blekksprut. Jeg har fisket dypt og grunt, korte biter og lengre biter. Fikk noe torsk og småsei, og ei lita brosme. Alt i alt er jeg sånn middels fornøyd med produktene. Kvalvik Bait Kveite drar godt med torsk, mens Gulp Squid er faste, fine og renslige å håndtere, men dette kommer ikke til å erstatte naturlig agn for min del, sier Tømmerbakk.
Et paternoster med Gulp Squid og en gulp fisk i bunn.
Lyren falt for Gulp
Karl Johan Nilsson brukte Gulp agn når han fisket fra båt.Testet litt og fikk hyse på den nederste på første nedslipp, men agnet gikk av kroken med en gang.
En oppfordring til produsenten er å få støpt kroker inn i agnet slik at det sitter bedre og lenger på, ellers blir det fort dyrt for kunden da agnet detter lett av. Produktene overbeviser ikke mot naturlig agn er konklusjonen til Nilsson.
-Mathias Botnen prøve Gulp til dypvannsfiske. 340 meters dyp og små kroker etter alt slags ymse. Konklusjonen er enkel for Botnen sin del, kunstig agn slår ikke naturlig agn. En slimål var fasiten på dypet for hans del.
Kroker egnet med Gulp børstemark
slimålen likte agnet
-Jørgen Zwilgmeyer testet alle de tre produktene og skriver : Kun to dager etter jeg fikk produktene fikk jeg testet ut to av disse på bryggefiske. Jeg lagde et tackel med to opphengere, med to krok i str 8. For å spare på agn, så klipte jeg disse “rekene” fra Gulp, i to, og tredde de enkelt gjennom hver krok. Dette for å teste hva som tok i de ulike vannlagene. Det jeg først la merke til, var hvor dårlig denne gulpen satt fast på kroken. Den var nærmest porøs, men etter litt banning og knoting, så fikk jeg tredd de greit på. Dette kan være en dårlig batch, noe jeg har opplevd før på børstemark varianten til Gulp. At den var porøs gjorde også at sultne fisk fikk seg en falsk matbit, som igjen kanskje ikke er bra for fisken. Men det var ingen tvil om at dette agnet funket godt! Etter x-antall Berggylt, så prøvde jeg heller å slippe ned, og sveive litt fortere opp, med litt stopp og rykk. Det tok ikke lang tid før det raste i isfiskesnellen og at jeg hadde en “decent fight”. En flott lyr tok Gulpen. Om det var den raske gangen, utseende eller lukta som trigga denne lyren er vanskelig å si, men det var utrolig morro å ta på en liten isfiskestang. Jeg fikk også landa en veldig pen berggylte til slutt. Det var garantert lukten som fikk denne til å hugge, og denne gulpen var meget populær blant blåstål og småtorsk også! Det var ufattelig morro å dra opp fiske etter fisk, for dette agnet var uten tvil effektivt! Men kvaliteten på skulle ødelegge moroa på det, for jeg var nesten tom for agn etter 1 time med fiske. Så jeg skiftet tackel, og hadde en liten bom i enden av snøret, med en halvmeter mono over til en 8er-krok igjen. Nå ville jeg prøve å få en av de flate. Jeg gikk litt lenger ut på flytebryggene, der jeg visste at flyndrene befant seg under. Det tok ikke lang tid før det var napp. Jeg merket med en gang at dette var en flyndre. En pen sandflyndre kom frem og jeg var overbevist om at dette agnet gjorde sakene sine. Opp mot dette Gulp-agnet, testet jeg ut reke også. Jeg syntes faktisk ikke det var mye forskjell på resultatene, men flyndrene foretrakk faktisk gulp denne dagen. Men jeg vil fortsatt si at naturlig agn er å foretrekke. Om det ikke er tilgang på naturlig agn, så er Gulp absolutt å anbefale. Jeg foretrekker Børstemarken eller fjærmarken til Gulp, da disse gir mye mer bevegelse og gange.
Attraqua Spice torsk overrasket mest
Han forteller videre at : Jeg fikk dyttet inn to fridager i sommer utpå havet der jeg trives best. Begge dagene var jeg heldig med å få med meg en venn, så vi kunne sette kunstig agn og naturlig agn opp mot hverandre. Vi byttet på å bruke kunstig og naturlig agn. Den første turen klaffet skikkelig og vi hadde et rått torskefiske til sørlandet å være. Min venn Johannes skulle teste spice-agnet, og jeg testet ut makrell. Etter 3 timer på et blikkstille hav, så hadde vi dratt opp kilostorsk i ville mengder, og makrell hadde sålangt slått Spice med noen få torsk. Men det var de større torskene som ville ha Spice-agnet. En 250-grams svenskepilk dynket i Spice-krydder blir sluppet ned på 40-meters dyp av Johannes, og det smeller umiddelbart. Vi skjønte med en gang at dette var betraktelig større enn det vi hadde fått tidligere denne dagen. Etter 10 minutts kamp, med mye strøm, så kommer dyret opp til overflaten, 30-meter unna! Det er en diger torsk, i hvert fall 10-kilo. Måkeflokken går amok og stuper mot denne torsken og gir Johannes full panikk. Han setter snella i fri og lar torsken gå ned igjen og den er borte. Produktet ble jeg fantastisk imponert over. Det hang overraskende godt når man fuktet pilken før man strødde på krydderet. Hvis man bruker pilken mer som et agn, enn å pilke, så vil dette henge lenge på. Dette skal jeg ta med til Lofoten og strø på en kveitejigg. Det kommer garantert til å funke! Johannes fikk heldigvis en veldig pen trøstefisk etterpå. 
Sandflyndren liker Gulp
Alt i alt, så ver jeg mest fornøyd med Attraqua Spice Torsk sitt agn. Dette satt godt på pilken og ga mest utteling. Gulp-varianten likte jeg også, men det satt dårlig når det var litt bevegelse i. Kvalvik fikk jeg ikke ordentlig testet ut, men med en ulltråd på en pilk, så vil dette sitte godt. Jeg fikk prøvd det på torsk, og jeg fikk noen kilosfisk. Om det er bedre en makrellbiter, tør jeg ikke å påstå. Det sikreste valget av disse tre, er garantert Spice torsk. Denne tar jeg nå med meg på hver fisketur. Det er fantastisk kult å teste disse agnene opp mot hverandre, og jeg er helt sikker på dette gir mer fangst, enn når man ikke bruker dette. Men jeg kommer nok til å holde en knapp på naturlig agn avslutter han.
Det var flere personer med i testen, men det går mye i det samme når testpersonene forteller, derfor valgte vi ut noen av dem som sendte inn til oss i Fiskeavisen.no .
Som dere ser i testen her er det Attraqua torsk og abbor som kommer best ut når det kommer til målrettet fiske etter artene dem er beregnet for. Dette til ettertanke da disse to test personene er habile og flinke fiskere .
Det har vært spennende å se resultatene og hva testerne har erfart over tid, og vi takker dere som stilte som testere. Så er spørsmålet.. hva er din erfaring og hva tror du om kunstig agn, kjør gjerne debatt i kommentarfeltet vårt på Facebook
