Denne mannen prøver å redde sjøørretbekkene på Hvaler

Bjørn Tore Kjølholt har en drøm om å bli Norges første privatfinansiert sjøørretforvalter.
Den ivrige sjøørretfiskeren har startet en kamp om å redde sjøørretbekker. Han ønsker å lære bort den kunnskapen han har fått med seg igjennom arbeidet med bekkene på Hvaler. Kunnskapen han har fått, håper Bjørn Tore på at flere kan dra nytte av. Vi i Fiskeavisen har tatt en prat med denne fantastiske ildsjelen.

For de som ikke kjenner til deg. Hvem er Bjørn Tore?

Jeg er nok mest kjent som reka, sjøørretfiskeren fra Hvaler. Eier en fiskeblogg som heter Rosareke.no. Litt mer en gjennomsnittlig opptatt av sjøørret og sjøørretfiske, liker betegnelsen sjøørretnerd. Ved siden av å blogge om sjøørret så jobber jeg for Oslofjorden Friluftsråd på et fyr som heter Homlungen. Ved siden av dette jobber jeg som freelance i diverse prosjekter. For øyeblikket er jeg engasjert i et supercoolt prosjekt som heter Sjans i Havet. Sjans i havet er det helt nye konseptet til messen Sjøen for alle. Her skal det bli en hel messehall spesielt ment for sportsfiskere og fritidsfiskere. Altså en messehall perfekt for Fiskeavisen sine lesere. Er også ambassadør for Norges Jeger og Fiskerforbund. 

Du driver med noe utrolig viktig og spennende ute på Hvaler, hva er det? 

Jeg har rett og slett en drøm om å redde våre sjøørretbekker. Et prosjekt der vi som sportsfiskere står sammen for å redde sjøørreten og med det fremtiden til vår egen hobby. Slå et slag for det bærekraftige fisket, skal du høste må du så prinsippet. Veldig mange sjøørretbekker i dette landet har blitt borte for godt, spesielt langs Oslofjorden. Et stort flertall av de bekkene som er igjen er dessverre i en håpløs biologisk tilstand. 

Vi har fremdeles et godt sjøørretfiske i og rundt Oslofjorden, ofte tar vi tar dette for gitt. Det ikke alle vet er at dette gode fiske er der fordi frivillige har gjort en aldeles formidabel innsats. Frivillige og ildsjeler som i mange, mange år har jobbet for å redde sine lokale sjøørretbekker. Uten dette arbeidet ville sjøørreten i og rundt Oslofjorden hvert tilnærmet borte. Bare i Østfold er mer en 1,8 mil med sjøørretbekker lagt i rør og blitt ødelagt. Når en gjennomsnittlig sjøørretbekk kun er noen hundre meter lang så kan dere selv regne ut antallet. Tross det frivillige arbeidet forfaller bekkene fortere en det frivillige klarer å redde, vi har altså et godt sjøørretfiske men er inne i en negativ trend. Økt fiskepress og stadig lavere gytetall er en dårlig kombinasjon..

Hvorfor har du valgt å starte med noe så sært? 

Syntes ikke det er sært men en naturlig utvikling. Det å ta vare på sjøørreten står like nært om ikke nærere en selve fisket. Det å kunne hjelpe til i bekken, legge til rette, følge med på utviklingen, gyting og oppveksten av sjøørreten gir hobbyen en dypere dimensjon. 

Les også: Oversikt over våre guider innenfor sjøørretfiske

Her på Hvaler har vi 9 sjøørretbekker hvor samtlige er truet, alle bekkene har en meget dårlig tilstand. Faktisk så dårlig at flere er på vei til å dø ut. Når man har den kunnskapen som jeg besitter er dette veldig vondt å se på. Jeg har rett og slett ikke noe valg, jeg må gjøre det jeg kan for å sikre fremtiden til denne fantastiske fisken. 

Hva er planen videre? 

I flere år har jeg jobbet i bekkene, har og fulgt med på mange fantastiske prosjekter rundt om I Norge. Det er mye optimisme å se men dessverre er det altså flere bekker som forfaller en de som blir reparert. Det å restaurere en sjøørretbekk er faktisk en ganske omfattende prosess. Man må ikke bare ha kunnskapen men tillatelse fra samtlige grunneiere og tillatelse fra fylkesmannen. Kommunene tar som regel ikke ansvar så skjebnen til sjøørreten hviler i hendene på frivillige som innehar kunnskap og tid. Det å organisere frivillige, snakke med grunneiere og fremskaffe tillatelser er ikke nok, arbeidet går ikke fort nok. Forståelig vi lever i et samfunn der de fleste har dårlig tid. 

Så jeg har brukt min erfaring, jeg har snakket med faglærte som har jobbet med dette. Analysert, prøvd så godt jeg kan for å finne en løsning.  Det jeg har kommet frem til er at vi må tenke litt nytt. Vi må tilbake til start for å finne riktig løsning. 

Les også: Uvanlig bifangst på sjøørret tur

Steg 1:  En kommunal forankring. Det er altså ikke vits i å ta den enorme oppgaven å reparere en bekk om kommunen ikke har sikret denne bekken i forhold til gitt lovverk. Vi må opplyse kommunene om verdien som ligger i en sjøørretbekk. Fortelle kommunen om miljøgevinsten. Det er og viktig å fortelle kommunen om en samfunnsøkonomisk fordel de kan oppnå ved å ta vare på sjøørreten. Kommunene står altså for vernet av selve bekken, det er de som følger opp lovverk og reguleringsplaner.  Den enkelte kommune kan også fastsette egne grenseverdier for eksempel på hvor bred en kantsone skal være. 

Steg 2: Etter en kommunal forankring der bekkene er fredet må man finne ut hvem som skal stå for arbeidet og hvem som skal finansiere dette kalaset. Ofte blir dette gjort i forbindelse med en lokal jeger og fiskeforening. 

Steg 3: Selve arbeidet habitatforbedre (restaurere) sjøørretbekkene. 

Steg 4: Ha en rutine der man årlig vedlikeholder disse bekkene. 

Dette er en enkel utgave kortversjonen av  trinnene i prosessen der målet er å redde en sjøørretbekk. Svikter det i ett ledd her så faller prosjektet sammen. 

Så jeg har altså satt sammen en plan. Kort fortalt vil jeg i samarbeid med sportsfiskere og andre interesserte samle sammen nok midler til å ansette meg selv som heltidsansatt. Altså Norges første privatfinansiert sjøørretforvalter. En stilling som tar hele arbeidet med kommunen, grunneiere, fylkesmann og selve arbeidet i bekken. En annen måte å si det på er at frivillige kan betale seg ut av dugnaden. Dette får jeg til ved å opprette en abonnementsløsning på bloggen min. Men jeg vil ikke at folk bare skal betale men et ønske om å gi noe tilbake til de som blir med. Det jeg kan gi tilbake er fortsatt gratis lesing av Rosareke.no, et eierskap i et prosjekt som sikrer vår hobby og på toppen av dette har jeg fikset det slikt at alle som betaler 150kr i året også får 10% rabatt på skittfiske og skittjakt. For de fleste sportsfiskere vil altså abonnementet betale seg selv. For mange vil dette faktisk gi en økonomisk gevinst.   

Hvilke forventninger har du til prosjektet? 

Jeg har skyhøye forventninger, hårete mål som det heter. Mitt første mål er å redde samtlige bekker her på Hvaler. Jeg sitter i kommunestyret her på Hvaler, en av mine første oppgaver i dette vervet er å få på pass et utvidet vern. Øke kantsone grensen fra 2 til hele 6 meter. Altså en kommunal forankring og et kommunalt utvidet vern. 

Det er mange utfordringer ved våre sjøørretbekker men mangel på kantsone er en gjenganger. Dette gjelder ikke bare her på Hvaler med i distriktene generelt. Resultatet er en bekk som gror igjen, gyteplasser og oppvekstområder for yngel er på et absolutt minimum. En bekk med riktig kantsone er selve grunnlaget for et biologisk mangfold. En bekk som har kantsone stopper avrenning fra jordbruket, En bekk som har kantsone fungerer som et flomvern. En bekk uten kantsone er kun en død kanal. Her er et bilde som viser en del av våre sjøørretbekker på Hvaler. Som alle kan se mangler disse bekkene kantsone. Her trives ikke sjøørreten, den klamrer seg til livet. På bildet under vil dere se hvordan en sjøørretbekk i et kulturlandskap skal se ut.

Her klamrer sjøøreten seg til livet, minimal produksjon.

Dette er en plass sjøørreten trives, maksimal produksjon.

Det vi må gjøre i Norge er det samme som de har gjort bla i Fyn i Danmark. Her var sjøørreten nesten død nå er samtlige sjøørretbekker under kommunene sitt vern, med riktig fokus og hjelp fra frivillige har sjøørreten på Fyn blitt reddet. Fra nesten ikke fiskere eller sjøørret på 90 tallet kan nå Fyn skilte med mer en 50 000 gjestedøgn i året fra sportsfiskere som fisker sjøørret. Fyn har altså reddet sjøørretbekkene, de har utvidet det biologiske mangfoldet tilbake har de fått en super investering og gevinst inn i fremtiden. Dette kan vi kalle for vinn, vinn!

Les også: Disse sakene ble mest lest i 2019

For å få dette til i Norge må vi ha et eksempel som andre kommuner kan følge. Hvaler har ødelagte sjøøretbekker, vi er et lite øyrike som er som skapt for et slikt pilot prosjekt. Jeg har med meg ekspertise fra utdannede fiskeforvaltere, starter selv på høyskolen neste år for å ta fiskeforvalterstudie. I samarbeid med bla NJFF fylkeslaget skal vi foreta årlige undersøkelser av samtlige bekker her på Hvaler. Altså dokumentere tilstanden og produksjonen før og etter en bekk har blitt forbedret.  Dette er data og kunnskap som vi skal ta med videre inn til andre kommuner. Mitt mål er altså mer en bare Hvaler. Vi har virkelig et stort behov for et eksempel andre kommuner kan følge. 

Hva kan jeg gjøre om jeg vil bidra?

For at denne drømmen skal gå i oppfyllelse er jeg avhengig av hjelp. Jeg har altså behov for medlemmer som betaler 150 kr i året. Tilbake vil Skitt Fiske gi alle medlemmer 10% rabatt på fiskeutstyr de kjøper. Jeg vil berømme Skitt Fiske som faktisk gjør dette. De ser selv behovet for et fremtidig bærekraftig fiske og riktig forvaltning av våre sjøørretbekker. Det er ikke alle som vil stå i en bekk, med spade og trillebår, for meg er dette drømmejobben! Er veldig fan i ideen om at sportsfiskere tar på seg ansvaret for å redde sin egen hobby. 

Sist vil jeg minne fiske om det fantastiske potensiale som ligger der ute. Det å redde en sjøørretbekk sikrer overlevelse for fremtiden men det ligger også et utrolig potensiale for mer fisk. Med optimal habitatforbedring kan vi øke produksjonen i en skala de fleste ikke vil tro.  Områdene rundt Oslofjorden har et enormt potensial. Lar vi bekkene ligge urørt vil bestanden av sjøørret falle. Tar vi på oss ansvar nå som vist flere steder i Sverige og Danmark kan vi altså ikke bare sikre vår bestand men gjøre fisket enormt mye bedre en det er i dag.  

Bli medlem eller les mer om prosjektet her:

Vi takker Bjørn Tore for tiden hans, og ønsker han masse lykke til med dette spennende prosjektet. Sjøørretfiske er noe som bare blir mer og mer populært i dette landet, så skal vi kunne fortsette med dette fisket er forvaltning meget nyttig. Del gjerne dette innlegget videre i sosiale medier eller gi et lite bidrag til Bjørn Tore.