”Den følelsen når man ser minusgrader på gradestokken, flere dager på rad!”
De fleste jeg kjenner irriterer seg over at kulda kommer. De må finne fram de varme klærene igjen. For min del betyr det intet mindre enn at isfiskesesongen er rett rundt hjørnet.
I år har jeg faktisk irritert med litt over de dagene der vi har pluss grader, og sitter og håper på at vi holder oss godt under 0 på gradestokken. Og gjennom denne uken som har vært, har det faktisk vært kaldt nok til at isen kan legge seg her øst på!
Etter å ha fulgt nøye med på gradestokken en periode nå, kunne jeg løfte opp telefonen og sende meldingen rundt til de jeg pleier å fiske med på isen. ”Klar for sesongstart på lørdag?”.
Det er når man sender ut en slik melding, at du finner ut av hvem som virkelig gleder seg mest til ny isfiskesesong. For han som svarer ”-Er det trygg is?” Har ikke fulgt med på gradestokken.
For min del starter sesongen som regel på et lite tjern oppe i Romeriksåsen kalt Tollevstjern.
Det er også dette vannet som ofte blir det jeg fisker på etter isen har gått også.
Isen legger seg alltid først på dette tjernet og forsvinner også først herfra.
Endelig var det lørdag og klart for en ny sesong!
Klokken 0715 står Øyvind Brænd utenfor døra mi. Jeg er alltid den som vil dra tidligst mulig, men er også den som ikke alltid møter opp helt til avtalttidspunkt. Kvelden før hadde jeg gjort en deal med Øyvind om at han var der kl 0715, så skulle jeg ordne frokost til han ettersom han har et lite stykke ut hit. Han var mer på at han kunne være her til kl 0730, så han kunne rekke å lage frokost. Men ettersom jeg kom med den flotte dealen min, slo han til på det.
Les også: Hvordan finne fisken på isen
Klokken slo, 0715, 0720, 0725. Klokken 0730 var jeg klar og møtte Øyvind på parkeringsplassen. Det var faktisk frokosten hans som gjorde at jeg ble sein denne gangen!
Når jeg endelig får satt meg i bilen og og tar en titt i gruppesamtalen, legger jeg merke til en etterlysning fra William Helder, som lurer på om vi er langt unna. Han skulle ha vært plukket opp 0725, men av en eller annen grunn er vi litt seint ute. Når vi får plukket han opp gjenstår bare en mann; Johan Meland.
(Saken fortsetter under annonsen)
”I en liten Golf sitter nå fire mannfolk og en liten hund på vei til en av årets siste høydepunkter”
Når vi endelig kommer oss opp i åsen og klare for å gå ut på isen er det ekstremt viktig å tenke sikkerhet først. Her borrer vi med engang i isen, da vi vet det er dypt nok til at borret ikke treffer bunn. Isen viser en tykkelse på 7-8 cm. Vi er lykkelige over at isen bærer! Og det ser ut som vi er de første som tester isen på Tollevtjern. ”Den følelsen” .
Les også: Sikkerhet på isen
Selv om vi vet isen bærer, så kontroll borrer vi utover og har ispigger klare rund halsen.
Etter som det har lagt seg snø på isen, så har vi null peiling på råk som kan befinne seg på isen.
Når vi får satt hos ned så tar det ikke lang tid før Johan har fått opp den første abboren, og det tar ikke lange tiden før han har 10 stykker på isen. Jeg kjenner da at jeg ikke har så god tid. Jeg må få ned utstyret i hullet, så han ikke får flere abbor en meg. Etter jeg har fått litt over 10, så spør jeg Johan hvor mange han har fått. Han lå selvfølgelig foran meg enda.
William sitter bortenfor meg og Johan og har ikke drevet så mye med små abborfiske, så jeg låner han en varpestikke med en myska på. Da tar det ikke lange tiden før han også begynner å dra disse tusen brødrene som vi kaller mange bitte små abbor som biter hele tiden.
Utpå dagen blir som regel alltid bittet treger og tregere, så vi bestemmer oss for å pakke sammen. I omtrent samme øyeblikk hører vi Øyvind rope ”Jeg har noe stort på!”. Vi tar beina fatt og kommer oss bort til Øyvind. Han holder på men en brukbar ørret som han prøver å få opp på 0,12mm nylon. Etter 5-6 minutter og god hjelp av William greier de å få ørreten på isen. Da var det dags for å komme seg hjem. Vi pakker samme og teller opp de abborene som er igjen etter hunden Oliver har filleristet og spist flere av de små abborene. Etter tellingen telte vi 81 abbor og en ørret. Men vi anslå at det var rundt 100 abbor som ble tatt opp denne dagen.
Søndag
En dag var ikke nok for meg og Øyvind, vi bestemmer oss for at vi vil prøve et annet vann som ligger ved Lunner i Hadeland. Vi drar fra meg klokken 0700. (Jeg, lagde ikke frokost denne dagen, så jeg var tidsnok.) Turen går rett opp mot Hadeland, og målet er Elgsjø.
Nå vi kommer frem ser vi at noen har vært utpå, og forhåpningene øker i takt. Men etter første prøve-borring er vi ikke like optimister lenger. Isen har en tykkelse på 3-4 cm, men vi tenker vi prøver, så vi henter utstyret, og begynner å borre oss utover. Når vi stopper andre gang for å borre hører vi isen begynner å knatre. Og da er det ikke den typiske lyden du hører igjennom sesongen når isen sprekker. Her snakker vi masse småknatring, som et glass som begynner å gi etter for trykket. Vi bestemmer oss raskt at dette er en unødvendig risiko å ta. Vi går tilbake i bilen og finner en lite tjern bare noen minutter unna. Der er isen god og tykk, så vi bestemmer oss for å fiske der.
Les også: Sindre og Odd Andre fikk kjempe lake på isen
Dagen der ble ekstremt vanskelig da fisken var sykt treg, men jeg greide å lure opp 5 abbor og en ørret. Øyvind måtte dessverre gå tomhendt hjem.
Men viktigste av alt er at sesongen endelig er i gang!
Husk å tips Fiskeavisen om fangsten du får på isen i vinter, og ikke minst bruk #Fiskeavisen på fisketur bilder i sosiale medier.
