Kikkfiske etter storrøye på blank oktober-is

Vinteren kommer om man vil eller ikke – det er bare å finne aktiviteter som gjør at man glir gjennom den med spenning og lyst.

Tekst og bilder fra: Vegard Paulsen

En av de absolutt mest spennende aktivitetene er kikkfiske etter storrøya. Tenk å ligge og titte ned på røyer på 1 – 4 kg, og bare 0,5 – 1 m fra nesetippen! Røyer du kanskje ikke er i nærheten av på sommeren, men ser vake langt utenfor kastehold. Dette gjelder hele året, men desto tidligere i sesongen, desto bedre.

I år har høsten hatt et kjølig preg, og med lite snø har det gjort forholdene i fjellet optimale. Isen blir solid og uten isolerende snø.

Femundsmarka står mitt hjerte nær. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men kan ha noe med et opphold på 8 uker jeg hadde her med kone og sønn (den gang 8 år) på våren 2011. Da bodde vi i en liten koie i «indrefileten» av marka, og spiste/levde av fisk 6 dager i uka. Selvsagt får man en fin villmarks følelse der inne, i tillegg til vann som huser stor ørret og røye. Og jeg/vi har ikke få turer inni marka etter dette. I tillegg har kommunen tilrettelagt adkomster og fiskeplasser godt. Mange koier kan leies og fiskekortprisene er det ingenting å si på.

Men tilbake til denne oktoberhelga. For å komme seg på isen i oktober, er alltid spennende. Da samles røyene på varpene/gyteplasser i sjøene. Disse kan være vanskelig å finne, om man ikke er kjent. Jeg kjenner til flere slike varp, i forskjellige sjøer i Femundsmarka og Gudbrandsdalen.

Sander (17), sønnen min, var ikke vanskelig å få med – så vi labbet innover marka på fredag. Varme klær, sovepose, telt, pilkeutsyr og god mat var knadd ned i 2 sekker. Akira (Alaska Malamuten) bar også kløv på 10 kg og valpen fikk løpe fritt. Etter 2 timers gange, ankom vi sjøen. Til tross for kaldt vær, var vi spente på forholdene. Jeg har ved flere anledninger vært for tidlig utpå, og måtte returnere fra sjøen mens bølgene skvulpet inn mot land.

Disiplinerte som vi var, satte vi opp teltet først og la reinsskinnene utover i bunnen. Skulle man gå igjennom, har man ingen tid å miste for å få igjen varmen.

Første skrittet ut på sjøen, og det spraker godt under fotsåla. Jeg kan se en åpen råk et stykke fra land. Isen er gjennomsiktig, og hvor tjukk er den? 3-4 nye skritt, og jeg tar frem borret. 4-5 runder, dette ser bra ut! Sakte men sikkert jobber jeg meg ut mot varpet, mens det testborres. Endelig fremme på bestemmelses stedet, et stykke fra land. Jeg signaliserer til Sander at han kan komme etter med utstyret utpå isen. I råka ser vi digre røyer svømme – dette må bli bra!!

Vi legger oss så nærme råka vi bare tørr, og senker nedi utstyret. Forskjellige ting kan fungere, men på denne tiden fortrekkes balansepilk i litt skarpe farger. Dette er fordi røya vil jage bort inntrengere og småfisk som vil spise rogn. Og ganske riktig, etter kort tid kommer den første hannrøya i fullfart og glefser etter balansepilken. Jeg slipper balansen hardt ned på bunn, som en småfisk som vil gjemme seg. Hannrøya snur raskt 180 grader, for her er ikke siste ord sagt. Da jeg løfter balansepilken, kommer nådestøtet og mot-hugg gjøres. Etter noen intense minutter ligger et prakteksemplar av ei røye på isen. Og like etter følger Sander opp med en på samme størrelse.

Vi er nøye på hvilke fisker vi tar. Hunnrøyene tar vi ikke, og det er heller ikke så vanskelig å se forskjellen på de. Hannrøyene har den mest utpregede gytedrakta, og de har en markert nakke. I tillegg er de mere hissige mot balansepilken.

Dagen går fort med slik «underholdning», og i tillegg begynner dagene å bli korte.

I løpet av natta kom det heldigvis litt snø, så vi ikke trengte å være så bevegelsesdisiplinerte oppå isen. Viktig å komme seg opp i grålysningen på røyefiske. Vi opplever et godt fiske dagen etter også, og det gjelder virkelig og nyte minuttene ved et sånt fiske.

Nok en fin opplevelse i destinasjon Femund Engerdal, og flere vil det bli.

(Flere bilder under annonsen)