Anders Tveraaen Øfsti har nok brukt opp all flaks for 2020, for den ble nemlig brukt opp da han fikk en ørret på over 6,3 kilo. Etter at snøre var avkuttet og han trodde alt håp var ute, var det bare å bærge paravanen. Øfsti trodde aldri at sena med ørreten skulle henge i der. Fiskeren har ikke vært mer skjelven etter en opplevelse i 1987.
Her kan du lese historien Øfsti delte på sin Facebook side:
Med åpen båt, og temmelig utsatt for vær og vind, var jeg i ferd med å sveive inn for kvelden.
Javel da, bare et siste drag… Da raper det godt i ene snella. Rett og slett et heftig utras. Alene i båten og med vinglete styring, må jeg sveive opp de tre andre stengene med paravaner og hele stasen. Allerede mens jeg tauer inn første stanga er det tyst fra fisken. Pussig, tenker jeg.
Jeg gjør meg ferdig med de tre andre og griper stanga med fisk. F…., her er det kråkereir på snella og avrevet snøre. Ikke merkelig det var stille.
Jeg hadde et lønnlig håp om å berge stangparavanen og snur derfor og følger mitt eget spor i retur. Ganske riktig så ligger det en gul paravan og dupper i lyset fra lykta. Herlig, i hvert fall spart de hundrelappene, tenker jeg. Lener meg godt over ripa og rekker paravanen med et nødskrik.
Dæven, her var det liv! Klypa på paravanen holdt fortsatt snøret og i andre enden henger det en plugg som var lite lysten på en tur oppi båten. Kalde fingre, 0,35 mm nylon og ellevill ørret er en heftig kombinasjon.
Etter noen minutter dukker svivelen opp, fulgt av en skygge. En stor skygge! Da Øfsti, er det kanskje på tide å montere håven? Fumling, og atter fumling. Omsider er jeg klar med både håv og småsliten fisk. Forsøker å håve bakfra, men fisken er ikke i nærheten av å gli inn i håven.
Les også: Sigve med enda en drømmeørret på 8 kilo
Nå er jeg i ferd med å skjønne hvor pen fisk dette er, og lettere motivert for å få den i båten. Ørreten er temmelig utkjørt og jeg kjører’n med hard hånd mot håven. Måker på – og der! Der sitter kroksettet i håven, og fisken ligger på sida utenfor… Panikken slår til for fullt, og både håven og gubben er på vei ut av båten.
På et eller annet mystisk vis får jeg veivet fisken inn i nettet, og løftet hele stasen opp i båten. Gubben gliser og er regelrett skjelven. Ha’kke vært så skjelven siden storgjedde i Åkersvika i ’87. Denne skulle tydeligvis i båten, tross alle idiotmanøvre i forkant. Vitale mål? Ca 78-79 cm og over 6,3 kg på kjøkkenvekta hennar mor. Og en fantastisk kondisjon! Pers rek på Mjøsa med god margin.
Les også: Uvanlig bifangst på sjøørret tur
Nå er flaksen brukt opp for en stund og jeg melder overgang til munkeklubben til Simen.
Tekst av: Anders Tveraaen Øfsti