Pål Fredrik Lund og kompisen lå og sov da Lund da nappvarsleren gikk av tidlig på morgenkvisten. Lund kastet på seg klærne og løp ut til det som skulle bli en kamp mot et beist av en ørret på over 5 kilo.
– Vi var to karer som skulle opp til Engerdal for og prøve oss på julerøya. Den morgenen vi kom opp var forventingene store, og vi fikk (satt) opp campen før vi begynte å fiske, forteller Lund.
Lund og kompisen hadde fått noen små røyer, og Lund en ørret på 400 gram. Bettet var noe tregt, men karene tenkte at det var en ok start.
– På kvelden fikk jeg lyst til å rigge en død (red. anm.) røye på utsett for og se om det var noe storørret i vannet. Jeg rigget klart for så å legge oss. Var oppe i 4 tida og satt ut stanga 25m fra teltet med nappvarsler, forteller Lund.
Les også: En rask meter opp, og der var storørreten
Klokken syv om morgenen hørte Lund en lyd fra varsleren, før det ble helt stille.
– Jeg kledde på meg og gikk ut. Der så jeg stanga sto og gynget rolig med dype drag. Løp stille ut til stanga. Der så jeg sena rasa ut av snella, forteller Lund.
Han fikk sparket opp hullet som var dekket av et tynt islag, før han løftet stanga og strammet til på bremsen.
– Jeg ga et tilslaget, ørreten ruste ut 15-20m, før den stoppet og suste mot bunnen. Jeg fikk pumpet den litt opp før den raste ut en 10‐15m til. Sånn holdt vi på i rundt 10 min, forteller Lund.
Les også: Jakten på Storrøya i Indre Troms
Først da fikk han endelig se hva som var i enden på snøret.
– Ørreten kom med brei-siden mot isen. Jeg skjønte egentlig ingenting, isen var nesten helt gjennomsiktig og jeg så ørret over hele feltet jeg hadde sparket unna snøen på. Jeg var delvis i sjokk da jeg så hvor enorm ørreten var, forteller Lund.
Da ørreten kom opp til iskanten gjorde den et skikkelig fraspark og dro 30-40m rett ut i sjøen. Det spraka i stanga, og Lund sto med et fett glis.

– Ikke bare var jeg glad, men drit nervøs for og miste fisken. Jeg ropte og skreik på kompisen, som kledde på seg i teltet. Jeg ropte at jeg hadde en diger ørret på sikkert 5 kilo, forteller lund.
Kompisen bare lo av det og trodde Lund kødda.
– Nå la jeg skikkelig press på fisken og pumpa den jevnt og hardt inn. Fisken skulle fanken ikke få snu. Jeg får hodet og kroppen med brei-siden mot meg igjen. Jeg blir skjelven, prøver å få knekt huet på den opp i hullet, men klarer det ikke. Ørreten snur og suser 10m ut, forteller Lund.
Lund pumper ørreten inn en siste gang. Når ørreten er ved hullet styrer han fisken inn med sena, før han dytter fisken litt vekk fra isen.
– Jeg skyter hånda ned og får tak om gjellene på den. Drar den opp i hullet. Den setter seg fast. Hadde med 150mm bor – skulle jo bare fiske smårøye.
Til slutt får han lirket ørreten opp på isen, og han blir stående og beundre beistet.
– Jeg ser på det beistet av en ørret som ligger der. Jeg jubler høyt, roper på kompisen, som endelig får trynet ut av teltet og ser fisken som ligger oppå isen. Han skriker og hoier og vi står og ser på den fantastiske fisken, og jubler av gledet over at sånne rugger fortsatt finnes, og ikke bare i de største sjøene, avslutter en lykkelig Lund til Fiskeavisen.

2 kommentarer
For en kubbe! Gratulerer med fangsten.
[…] Les også: Ørret-beistet vekte kompisene […]
Kommentarer er stengt.